mandag 14. oktober 2013

Ett bebreidende blikk



og to par sokker.

søndag 13. oktober 2013

Trimmings uke 41 + en alvorsprat om Hytteplanmila

Mandag: 50 min jogg
Tirsdag: langtur 2 t 20 min i marka + styrketrening
Onsdag: Moderat distanse i motbakke, 25 min. 1 t 15 min til sammen.
Torsdag: hvilings
Fredag: styrketrening
Lørdag: morgenjogg 25 min + Furumomila
Søndag: hvilings

Hvilte mye i slutten av uka. Det var rart og deilig. Nå skal vi snakke litt om Hytteplanmila, som er på lørdag. Da blir det et realt sub 40-forsøk.

Merknad: Hvis du er positivitetsekstremist, av typen "ikke si det høyt, for da kan det skje!" eller tror det ikke finnes noen mellomting mellom "thinking you can" og "thinking you can't", da foreslår jeg at du slutter å lese her. Takk.

Jeg tror det er nok å være fryktløs og ærlig.

Fikk bank i spurten på Furumomila.




Her er noen ting jeg har lyst til å understreke før Hytteplanmila:
Hele poenget med å sette sub 40 i løpet av 2013 som mål, var at det skulle være skikkelig, skikkelig vanskelig. På Hytteplanmila i fjor løp jeg på over 44 minutter. Det er, og har aldri vært sikkert at jeg kom til å klare det. Fortsatt er det mer sannsynlig at jeg våkner 1. januar 2014 uten å ha fått det til. Men det betyr verken at det er umulig eller at jeg ikke skal gjøre mitt aller, aller beste for å få det til.

Og mitt beste er ganske bra.

Sånn, da var det sagt. Puh. 

Thine slo meg på Skjennungstua opp. På Hytteplanmila skal vi løpe sub 40, begge to.
Så, hva er planen fram til lørdag?
Søndag: hvilings
Mandag: hvilings eller joggings, avhengig av post-Furumo-bein
Tirsdag: joggings
Onsdag: én runde på Sognsvann rundt
Torsdag: hvilings (kaaanskje joggings)
Fredag: joggings 
Lørdag: sub 40

Nå, du. Det er nå det skjer.

lørdag 12. oktober 2013

Mo! En Furumo!


Løp på 42:11, og er godt fornøyd med det. Det er 2 minutter og 12 sekunder saktere enn sub 40, men:

1. Jeg hadde den gode følelsen mellom 1 km og 6 km.
2. Furumomila er litt treigere enn Hytteplanmila (30 sek? Ett min? Det finner vi ut av neste helg.)
3. Jeg stilte meg som vanlig altfor langt bak i starten, og tapte mye de første 500 meterne.

Jeg løp uten klokke. Jeg har gjort det før, og da har det alltid vært gøy å løpe. Og det var jo det viktigste i dag. At det var gøy. Jeg har altså ingen mellomtider eller kilometertider, men jeg kan by på dette:


Løpsrapport
Start: Stiller meg opp her, da, helt først i pulje 40-45 minutter. Det er kanskje litt frampå av meg, men jeg har ikke tid til å drive og jogge i starten, ass. 10 m: Kom igjen, da! Tiden har begynt å gå! Slipp meg forbi! 100 m: Hvorfor går vi? Hvorfor! 200 m: Faen. Dette har jeg ikke tid til. 300 m: Jeg hater dere. Hater. Skal naske chihuahuaene deres og slippe dem løs på Ring 3 hvis dere ikke flytter dere. 400 m: Ok, nå roer du deg ned og forholder deg til at dette går altfor treigt. Greit. Slapp av. Snart er det ikke like trangt. Haha, bra du ikke løp med klokke i dag, ass. 800 m: Ok, her kommer du forbi. Godt. Nå løser det seg opp. Du tapte jo bare en halvtime. 1 km: Ja, her kommer jeg. Bare bli med, jeg tenker å løpe i overfart resten av løpet. 2 km: Jøss, der er det jo en klokke! 8:30 har jeg brukt hit. Hehehe, løp kanskje litt i overkant fort etter at jeg kom meg forbi den seige massen, med andre ord.

3 km: I'm on a roll! Dette går nok litt for fort, men det er så gøy at jeg vil løpe i denne farta så lenge jeg klarer. Tjåkk-tåkk-tjåkk. Ah, digg underlag, da! Lett og sterk. 4 km: Hold frekvensen oppe. Bra jobba. Lett og sterk, opp og fram. Du tar jo igjen folk hele tiden. Kjempebra. Ta han i hvitt der framme. Bra. Og nå tar du han i grønt. Bra. Og hun i svart. Fint. 5 km: Jada, jeg veit at det er slitsomt. Kom igjen. Opp og fram. 6 km: Nei, ikke legg deg i den ryggen der. Du skal forbi. Forbi, sa jeg! Sånn ja, bra jobba, bein. Lett og sterk. Det er sånn her det kommer til å kjennes når jeg løper sub 40. Det er akkurat sånn her. Kjekt å vite. 6,5 km: Hahaha, nå er det snart slutt. Jaja, det er bare å mose videre. 7 km: Ikke like pigg nå, men det går da framover. 8 km: Nam, syra. 9 km: Hahaha, nå løper jeg maks, og vi snakker sikkert 4:40-fart. 9,5 km: Auuuu, nedoverbakke. Hold deg på beina. Sånn ja, prøv å løft knærne litt. Neivel. Bare kom deg til mål, da. Mål: Jah. Det var bra, det der. 42? Oj, det var bedre enn jeg hadde trodd! Fint.



Så jeg fikk løpt uten klokke, jeg fikk testa litt ordentlig fart, og jeg fikk kjent på det å være skikkelig, skikkelig stiv. En god løpedag, med andre ord. Furumomila var et kjempefint løp, med deilige stier og akkurat passe mange småbakker. Anbefales på det sterkeste.

Og nå er det en uke igjen til det store sub 40-forsøket. Det kan vi snakke mer om i morgen.

fredag 11. oktober 2013

Rotterace i morgen: Furumomila

Ga fra meg tre eksemplarer av eksamen, og fikk tre rotter igjen.



Og i morgen er Den store generalprøven. Furumomila. 10 kilometer som flyter av gårde over deilige barnålsstier. Det er iallfall det jeg har innbilt meg. For å være ærlig, så aner jeg ikke hva jeg går til. 

Har følt meg litt sliten og sovet lite de siste dagene. Jeg tror jeg kjenner litt kløing i halsen. Det er faktisk nesten to uker siden jeg løp skikkelig fort. Og er det ikke litt vondt baki den ene hamstringen? 

Alt er med andre ord akkurat som det pleier å være. Men hva er furumoplanen min?



Skal jeg gønne på fra start og se hvor lenge det holder? Skal jeg løpe uten å se på klokka i det hele tatt? Skal jeg kjøre en safe åpning og satse alt på negativ splitt? Jeg klarer sikkert ikke bestemme meg for noe som helst før jeg har kommet et par kilometer ut i løpet. Sånn er det alltid, og det er kanskje den beste taktikken?

Jeg veit ikke. 

Det jeg veit er: Jeg gleder meg til å løpe. Og det er det viktigste.

torsdag 10. oktober 2013

Disippel



Har fire sider igjen. Fire sider. Så lite, men så uendelig mye. Til å være så slem og kjip mot meg selv når jeg løper (litt fortere, ikke vær en pingle, mer, mer, mer, skyndt deg, åh, buhu, har du vondt, staaakkars deeeg), er jeg overraskende udisiplinert på sånne ting som dette.

Kanskje man kan trene opp disiplinen.

Disiplin uke 41: konsentrerte meg sammenhengende i 12 x 30 min.

onsdag 9. oktober 2013

Plis snakk med meg på løp, da!

Fra nrk.no
Så. Jeg skrev en liten tekst på Oh Chérie om shit menn har sagt til meg fordi jeg løper. Og så var jeg på Østlandssendingen i morges for å prate litt om det. Det kan du høre her, hvis du vil. Jeg synes radiointervjuet er mest representativt for det jeg prøvde å si, og jeg synes ingressen på forsiden (avbildet over) var en overdrevet generalisering.

Hele poenget med dette er at jeg hater menn. Neida. Poenget er at jeg iblant har lyst til å si:



når jeg løper. Men det skjer veldig sjelden, og uansett er det alltid sånn her:



Jeg vet at du liker å løpe, og jeg liker alle som liker å løpe. Det er ganske SAME!

Jeg vil veldig, veldig gjerne bli snakket med på løp. (Kanskje bortsett fra de siste tre kilometerne av en 10-kilometer.) Ikke vær redd for å si noe gæærnt. Plis, snakk med meg.

Kos&sjokoladebananer

exmn

Glemte å vise fram den siste gaven jeg fikk i går: hjemmeeksamen.

Obs! Blomstene er fra svigermor.
Så jeg har hengt opp klær, tørka støv, sortert notater, tent lys, rydda arbeidsbordet, laget femten brødskiver, lest oppgaven og skrevet null ord.

Det er jo ikke innlevering før fredag morgen.

tirsdag 8. oktober 2013

Dagens outfit


Takk for all responsen på gratulasjonsfiskinga mi.

En del av samfunnsoppdraget mitt som blogger er jo å vise fram dagens outfit og det jeg får i såkalte pakker. Så her slår jeg to fluer i én kniv på taket.

hodelykt: med innebygget airbrusheffekt, så når jeg lyser på noen ser jeg bare glatt, glatt, glatt
masse supertøy: med hold-in, push-up, anti-shake
ullsokker: mammasstrikkeri.net få 105 % rabatt fram til tirsdag klokka 22:20 ved å bruke koden "baconjuice"
frossen gressløk på glass: digg i eggerøra
gummistøvler: perfekt for oss med litt sur fotlukt

Nei, nå ble det for morsomt her

Har bursdag i dag



Jeg blir 24 år. Har fått frokost på senga, gummmistøvler, hodelykt og supertøy. Alt jeg hatet da jeg var 14 år. Kan vel være fornøyd med at jeg har hatt en slags utvikling.

søndag 6. oktober 2013

Mosjonering uke 40

Mandag: hvilings
Tirsdag: morgenjogg 35 min + styrke 30 min. Kveld: Skjennungstua opp
Onsdag: rolig stitur, 50 min
Torsdag: rundt Maridalsvannet, 16 km, 5:45/km
Fredag: 11 km rolig
Lørdag: styrketrening 30 min. Moderat langintervall: 4 x 10 min, 2 min pause. 15 km til sammen.
Søndag: hvilings

Jeg skal ikke løpe i dag, jeg skal ikke løpe i dag, jeg skal ikke løpe i dag. Hvis jeg sier det mange nok ganger blir det sant. Beina mine har vært litt slitne og såre etter Skjennungstua opp, og jeg har hver dag tenkt at "i morgen, da tar jeg en hel hviledag". Men så har jeg ikke gjort det, for det er så gøy å løpe når det går lett, sånn som det gjør nå. Man skulle jo tro at det ikke går an å være sliten og lett i beina samtidig, men det gjør det.

Og nå tar jeg konsekvensen av det. Nå sier jeg til deg at jeg ikke skal løpe i dag, og da skal jeg ikke det. Da kan jeg ikke ta meg en liten tur ut når jeg begynner å bli rastløs utpå kveldinga. Plutselig står jeg på Sinober, veit du, og bare: "Hvordan endte jeg opp her? Det er 12 km hjem, jo."

For nå tror jeg helt ærlig at det verste jeg kan gjøre er å løpe for mye. Jeg kunne jo alltids satsa på bli skikkelig sliten nå, og så hvile de siste 7-8-9 dagene før Hytteplanmila. Men for meg, akkurat nå, tror jeg dette er litt sikrere. Skal fortsatt hvile massivt den siste, drøye uka før Hytteplan, altså. Skal bare la være å faceplante midt i skogen fordi jeg ikke orker å løpe lenger, først.

Det er to uker til Hytteplanmila. Hytteplanplanen er fleksibel, men ser omtrent sånn ut:
En lett distanse på onsdag. Furumomila på lørdag. En lett, lett intervall onsdag eller torsdag neste uke. Hytteplan neste lørdag. Ellers bare rolig og koselig. Og ganske lite, iallfall etter onsdag denne uka.

Nå kan vi snakke om noe annet enn Hytteplanmila. Vi kan for eksempel snakke om forskjellen på disse to bildene:

Det høyre bildet er tatt av Lasse Wilhelmsen for Kondis.no


Det første bildet: Ja, jeg er på vei ut av en sving, men jeg har fortsatt en skikkelig tydelig sideknekk. Hofta detter ut til siden, ikke sant. Og så, se på det andre bildet: Så rett og fin i skrotten. (Ja, det er meg foran der i svart super, din sjukt morsomme person.)

Ok, så løper jeg nok litt fortere på det første bildet enn på det andre, og jeg er ikke i nøyaktig samme del av steget. Men det ser mer effektivt ut, gjør det ikke? Jo! Det er nesten så man skulle tro at det hjelper å trene på det man er dårlig på. Og med det mener jeg at det er har hjulpet å trene stabilisering to ganger i uka den siste halvannen måneden. Det skulle egentlig bare mangle, for det er søren meg kjipe greier.

Class dismissed.

torsdag 3. oktober 2013

The Casual Vacancy av J.K. Rowling



Litt ærlighet: Jeg begynte å lese denne boka i fjor, og kom ikke lenger enn 20-30 sider uti. Så skulle jeg bare. Gjøre noe annet, lese noe annet, finne på noe annet, og så ble det hele glemt. Som så mange middelmådige bøker blir i mine hender. Problemet er bare at dette ikke er en middelmådig bok. Dette er en god bok med en ganske kjedelig begynnelse, og jeg er glad for at jeg gadd å komme meg gjennom de første kapitlene. 

Krystal’s slow passage up the school had resembled the passage of a goat through the body of a boa constrictor, being highly visible and uncomfortable for both parties concerned.

Vi er i en bitteliten by ved siden av en litt større by, i en uviss del av England. Når en av ildsjelene i kommunestyret dør, utløser det en dominorekke av små og store hendelser. 

Vi møter den middelaldrende undertøysselgeren som crusher på et boyband, advokatpartneren som bare snublet inn i et kjærlighetsforhold og helst vil ut, den utfordra skoleeleven Krystal som lever et skikkelig fælt liv. Vi møter områdets vinnere og områdets tapere, alt skrevet på den lettleste og morsomme måten vi kjenner og elsker.

Yes, well, principles are sometimes the problem, if you ask me,' said Miles. 'Often what's needed is a bit of common sense.''Which is the name people usually give to their prejudices,' rejoined Kay.

Jeg liker veldig godt hvordan Rowling skriver om mennesker med makt: morsomt, lettfordøyelig og litt slemt. The Casual Vacancy byr dessuten på en av de kosteligste scenene jeg har lest. La oss bare si at det er en boybandkonsert som ikke går helt etter planen for alle involverte, og at noe koker over.

Studying the young woman’s long thin legs, Tessa wondered how different her life would have been if she had had legs like that. She could not help but suspect that it would have been almost entirely different.

Så det jeg på begynnelsen syntes virket som en innmari lang bok, syntes jeg på slutten var altfor kort. Jeg gråt til og med nesten. 

Anbefales: Jepp
Inneholder: Stormannsgalskap, lojalitet som sprekker, vittighet på vittighet
Stemning: Postman Pat møter Psycho
Lest på: Engelsk
Vær: Tålmodig i begynnelsen

                                                                             
                                                                              Siri

onsdag 2. oktober 2013

Oktobereksperiment




Tror ikke Melvin bryr seg så mye om høsten.

"Bloggen din handler bare om løping og høstdepresjoner," sa Bror 2.
"Heh" sa jeg, og ble ganske snurt.

Og når man blir snurt, da veit man at noen har truffet et litt rødt, ømt sted.



Så i oktober skal jeg ikke klage på høsten. Jeg får ikke gjort noe med årstiden, jeg har nettopp vært i Familiesyden, oktober er vakker, det er egentlig ikke noe å klage over. Så jeg skal ikke gjøre det. I oktober. Når november kommer, da forbeholder jeg meg retten til å begynne å klage på årstiden igjen.



Ikke fortvil, jeg skal ikke bli så forbanna positiv. Jeg kommer sikkert til å klage masse. Bare ikke akkurat på ting som har med høsten å gjøre. At jeg fryser på føttene. At jeg får tørre hender og munnsår. At jeg må løpe i mørket. Sånne ting. Så får vi se hva som skjer med både #hverdagslykke og bloggen.

Alltid er det på jorden et sted soloppgang, si.



                                                                                  Lapskaus og stearin,

                                                                             Siri

tirsdag 1. oktober 2013

Skjennungstua opp 2013: jeg er på riktig vei, hei!

Jeg persa med to minutter i kveld. To minutter. I fjor løp jeg på 30:26. I år løp jeg på 28:32. Jeg er skikkelig glad. Det har vært mye tung løping de siste månedene. Men det var det ikke i dag. I dag var jeg lett og sterk. Endelig. Morna, drittbeeeein!



Skjennungstua opp er det siste løpet i motbakkecupen i Maridalsalpene. Det er snaut 6 km i motbakke mellom Hammeren og Skjennungstua, på grusvei. En peseaktivitet, altså.

Løpsreferat
Start: Oj, det er litt kaldt her. 200 m: Nei, Siri, skal du virkelig henge på de damene her? Du veit at de er bedre enn deg til dette? 500 m: Slipp dem. Slipp dem! Fint. 1 km: Hold frekvensen og motet oppe. Du løper fort nå. 1,5 km: Fin flyt, fin flyt. Æsj, der løp Frode forbi. Jaja, lett og sterk. 2 km: Ah, dette går så bra! Mere motbakke! Mere motbakke! 3 km: Tjåkk, tjåkk, tjåkk, her kommer jeg. Ser dere hvor lett jeg er på foten? Ser dere safta i frasparket? Ok, dere har kanskje nok med dere sjæl. Ullevålseter: Jess, nå kommer vi snart inn i kneika. 4 km: Hohei, nå puster du godt, frøken.



4,5 km: Samma hva tiden blir i dag, så er jeg skikkelig fornøyd. Men, hæ? Er det en dame jeg ser innenfor rekkevidde der framme?  Klarer sikkert ikke ta henne igjen, da. Hæ? Det veit du vel ikke før du prøver? Prøv! Prøv! Ok. Kneika: Tjåkk, tjåkk, tjåkk. Lett og sterk. Åh, så fint det er i Nordmarka om høsten. Hold frekvensen oppe. Dette er min kneik. 5,5 km: Ååååå, en siste spurt, så kan du ta henne igjen! Spurt it! Mål: Åh, tok henne akkurat ikke igjen. Samma det. Pers med to minutter! Hahahahaha! Dette hadde jeg ikke hatt sjans til for en måned siden. Klapp på skuldra. Et hjertelig klapp på skuldra.



Jeg er så glad for det her. Tiden er én ting, men følelsen er også helt annen enn den jeg hadde under den katastrofale 10-kilometeren i Drammen for noen uker siden. Og det er det viktigste. Nå har jeg lyst til å mose på over bakketoppene, jeg har lyst til å bli sliten, jeg liker å slåss med beina. For en måned siden ville jeg bare krype inn i hulen min og bli der til løpesesongen var ferdig. Men nå. Følg med nå.

Etter løpet er det suppe og rundstykker og luftige boller og kakao og alt man kan ønske seg, inne på Skjennungstua. Det er premier til folk som fortjener det og til folk som har flaks. Der mingler eliten med oss vanlige folk:

Moi og Inger Liv Bjerkreim Nilsen. Foto: Stian Schløsser Møller


Neste gang skal jeg spørre henne om noen tips. Var for starstruck til å gjøre det denne gangen.

Så gikk vi hjem og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.


                                                                                   Kanel og kulturuke,

                                                                       Siri