18. juni

"Skal du være med på butikken?"

"Nei."

...

"Gidder du legge på nytt sengetøy?"

"Nei."

...

"Vil du være med på løpetur?"

"Nei."

...

"Skal du noe i dag?"

"Nei."

...

"Når skal du noe?"

"14. august, tror jeg."

Hva vil du ha som belønning?

Hallo, dere er verdens beste heiagjeng! Kan nesten ta på kjærligheten her jeg sitter. Tusen takk! Hva vil dere ha til gjengjeld? De løpetipsene jeg ikke vil at konkurrentene mine skal vite om? Vite hva jeg synes om rosabloggere? Videoblogg av at jeg bader i Pepsi Max? Min førstefødte? You name it, I fix it. 

Som bloggleser synes jeg det er slitsomt å hele tiden bli spurt om å gjøre ting. "Hva synes DU om naglehalsbånd til chihuahua?", "Lik meg på Facebook!", "Følg meg i rassen!", osv. Så dette er bare et tilbud. Si ifra hvis du har noen ønsker, liksom. Jeg elsker deg jo uansett.

Jeg er ikke lei meg etter helga, altså, jeg er bare litt avkobla. Løper i skogen og får blader på rumpa. Leser lettlest, erotisk litteratur og ser på Borgen. Drikker Pepsi Max og spiser smågodt i sola. De viktige tingene, ikke sant. Jeg lader og lader og lader.

Karlstad stadslopp 2013

Det ble ikke noe sub 40 på meg i dag. Det ble ikke et godt løp, engang. Men det var gøy.

Så. Løpsrapporten:
Start: Hahahahaha! Hvilken svenske har satt meg opp i elitepulja? 1 km: 4:01. Føles som 3:30. Dette går ikke. Hei! Du! Du, ja! Ta deg sammen! Asap! 2 km: Jævlig morsomt å smøre sirup i løypa, da. 3 km: I det han passerer meg, sier en fyr: "Vad fint löpsteg du har!" "Jeg elsker deg!" svarer jeg. (Neida, jeg svarte "takk".) Og det veier nesten opp for at jeg bruker mye over 4 minutter på den kilometeren. 4 km: Det er nå jeg skal sette inn støtet. Hvilket støt? Beina er så tunge, så tunge. Jeg orker ikke å løpe ordentlig, engang. 5 km: 20:36. Ok. Det kan fortsatt gå. Jeg hadde en megagod avslutning på Fornebu. Gjør det! 5,5 km: Hahahahaha, du brukte nettopp 3 minutter på de 500 meterne. Hahahaha! Dette blir interessant å fortelle til internett! 6 km: Nei, du, nå bare koser du deg resten av løpet, ok? Du har søren meg fortjent å i det minste ha det gøy! 7 km: Har jeg tid til en Piggelin? Ja? Nei, vent til etter løpet, da. 8 km: Fint i Karlstad, ass. Dette løpet skal jeg løpe igjen. 9 km: Ikke jogg, da, det er respektløst. Men du kan vinke, altså. Mål: Å, takk, vann! Hva ble tida, egentlig? Ca 43:30? Ikke verst på en drittdag. Nå til Piggelin!

Og nå er det sikkert noen som tenker at jeg ikke takla presset. Det er greit, det kan du få lov til å tenke. Jeg tenker at det er bedre at jeg sier høyt at jeg skal prøve å løpe sub 40, enn at jeg bare lusker rundt og unnskylder meg. Dette bunner selvfølgelig i at den dagen jeg sitter på huk i målområdet og faktisk har løpt sub 40, da vil jeg at hele verden skal vite at det ikke var flaks.

Kanskje jeg hvilte for mye, kanskje jeg trenger en pause, kanskje det var uflaks, kanskje jeg har mista formen, kanskje jeg bare må trene mer. Det kan vi snakke om til uka, når jeg får tenkt meg om og vurdert om jeg i det hele tatt skal tenke meg om. Hater refleksjon, elsker å gønne videre.

Hovedpoenget er vel at jeg ikke er skuffa. Det skulla aldri være enkelt å løpe sub 40, og for å være ærlig, så synes jeg hele prosjektet har gått veldig lett så langt. Det var med andre ord på tide å få seg en på trynet igjen.

Litt vondt i stoltheten kan dessuten kureres veldig effektivt på denne måten:

Pikslete bilde, men hvis du ikke ser hva det forestiller, synes jeg du bør revurdere noen livsvalg.

Sub 40-forsøk i morgen

Jeg følger suksessoppskriften. I formiddag løp jeg en "lett intervall". 2 - 3 - 4 - 3 - 2 minutter, med ett minutt pause. Jeg løp de første dragene passe moderat, og økte farten på de to siste dragene.

Det var helt jævlig.

Vondt i føttene og knærne. Har sikkert fått trøtthetsbrudd og løperkne. Lårene var gørrtunge, kroppen slaskete. Har mista formen og lagt på meg 20 kilo siden forrige uke. Armene flyr til alle kanter. Jeg har glemt hvordan man løper. For ikke å snakke om pustinga. Peser som en astmatiker.

Alt er med andre ord akkurat sånn det skal være dagen før dagen.

Og hva er planen din, Siri?

For det første må jeg roe meg ned. Jeg kan ikke stå utslitt på start i morra.

For det andre må jeg roe meg ned. Man gjør ikke løpet de første tre-fire kilometerne, men det er enkelt å ødelegge løpet de første tre-fire kilometerne.

For det tredje må jeg roe meg ned.

Før Marka24

Siri er jo ganske flink til å dokumentere treninga si her på bloggen. Tenkte derfor jeg også skulle fortelle om en typisk økt for meg. På lørdag tar jeg med en kamerat på løpetur fra bommen på Sognsvann. Planlegger å holde på omtrent 24 timer. Tanken er å stikke innom en del markahytter og -topper, blant annet Katnosdammen, Gyrihaugen, Oppkuven, Gørja og selvsagt Ullevålseter. 

Vi tar med oss mat og drikke. Er litt usikker på hvor mye vi trenger, for serveringa der inne er litt dårlig etter midnatt. Drikke finnes det heldigvis nok av i skogen. Regner med at det blir et par stopp på veien også. Det kan jo bli litt kjedelig å bare loffe rundt. Da blir det digg å lene seg tilbake å tenke at det neppe er mer enn 50-60 km igjen. 

Ser ut til at det blir med ca 1000 andre lag også, og at DNT slenger seg rundt og lager en konkurranse med poeng og regler. Ruta vår er sevlfølgelig nøye planlagt og top secret. Jaja, er egentlig ikke så opptatt av sånne konkurranser… Er litt seint å melde seg på om du ikke allerede har gjort det. Men om du har veldig lyst til å være med skal du få lov å stikke ut i skogen med en kopp kakao og «noe attåt».

Tenkte å ta en oppsummering her etter turen. Regner med å være litt mindre eplekjekk da.

Snakkes!

Ps: Er veldig glad i kanelboller.

Utøver sommerferie

Susanne og jeg tok båten til Gressholmen for å kjenne litt på kroppspresset. Det kan man nemlig gjøre når man har sommerferie. Susanne er min venn fordi hun svarer "Er solbrent." når folk som vil ligge med henne spør hva hun driver med.

Vi fant oss en flekk, velta oss ned. Og ble liggende. Herregud, det der har jeg venta på siden august 2012. Begynte nesten å grine, det var så vakkert. Det var 14 grader og en gjeng andunger i vannet. Maurene kravla, sørlandschipsposen blafret og bare én person ble drept i A Dance with Dragons.

Sånn teiper jeg anklene

Jeg har dårlige ankler. Sånn teiper jeg dem for å unngå overtråkk og vrikking når jeg løper i terrenget:

• Dette er sånn jeg teiper, og det fungerer utmerket for meg. Det betyr ikke at det er riktig for deg. Og det er helt sikkert noe fysioterapeuter der ute som kommer til å rynke på nesa av noe av dette her.
• Hold foten rett mens du teiper, ellers er poenget borte.
• Kjøp ordentlig sportsteip. Ha tørre og litt hårete legger.
• Rett ut beinet iblant, sånn at du er sikker på at teipen ikke strammer på feil sted.
• Tenk at du hele tiden skal dra teipen i motsatt retning av overtråkken.
• Litt krøllete teip gjør ingenting, så lenge det ikke er krøllete på feil sted (feks under foten).
• Vær forsiktig med foten, ok? Det er ikke noe vits i å teipe vekk en eventuell overtråkk hvis du blir skada av teipinga. Ikke legg noen stram teip over akilles. Bare ikke gjør det.

Det beste med sommerferien er at man får være i fred

Trimmeri uke 23

Mandag: 15,5 km, 5:29/km
Tirsdag: morgenjoggings + Rett til værs
Onsdag: 1,5 t rolig i marka
Torsdag: 30 min joggings
Fredag: helvetesintervall 5 x 6 minutter motbakke, 2 min pause
Lørdag: 2 t rolig nord i Nordmarka
Søndag: hvilings

Løpings: 85 km
Tid: 9 t

Ukas bragd: helvetesintervallen på fredag. Lå på toppen av bakken og gråt etter sistedraget.
Ukas økt: Rett til værs
Ukas vakreste: Gyrihaugen på lørdag. Burde være mer nord i Nordmarka.

Målet med denne uka var å bli skikkelig sliten. Det har jeg klart. Da gjør det ikke noe at de planene jeg hadde om to økter på torsdag, rant ut i en halvtimes jogging. Beina ville rett og slett ikke mer. Mine bein sier ifra såpass sjelden, at når de først gjør det, hører jeg på dem. Det er forskjell på å være sliten og på å være for sliten.

Om en uke skjer det. Karlstad stadslopp. 10 km. Sub 40-forsøk. Jeg har fått denne:

Og jeg er nervøs. Jeg blir aldri nervøs for løping. Jeg blir litt oppskjørta og ekstra gira iblant, men aldri nervøs. Nå er jeg nervøs. Liker det ikke.

Neste treningsuke handler derfor om to ting:

1. Å slappe av (treningsplanen ligger her).
2. Å få kontroll på nervene.

Kanskje jeg kan bruke nervøsiteten til noe bra. Har bare ikke funnet ut hvordan man gjør det.

Sommerferie

På vei hjem spiste jeg Lollipop Spinn og så en bestemor og et menneskebarn som kasta stein i havet.

Være barbeint. Lese skjønnlitteratur til det tyter ut av øynene mine. Suge sol. Løpe, løpe, løpe. Saftis. Jobbe litt. Bade. Grille mais. Nyte lyset når jeg snubler hjemover i 4-tida. Ligge på magen på svaberg. Smake salt. Jordbær. Ullsokker og tekopp en regnversmorgen.

Vinden og sjøen, sjøen, sjøen.

Det er vel ingen som bruker bukse på hjemmeeksamen

Rett til værs! 2013 (Mellomkollen opp, altså)

Mellomkollen opp er et skikkelig griseløp. Med unntak av den litt kjipe grusveien i starten, går løypa på en til tider kronglete sti, med iblant uhåndterbar stigning. Det er sånn jeg synes alle løp skal være. Fy søren så jævlig og fint det er. 

Varme fakta

Jeg løp på ca 26:50, det er en forbedring av persen på omtrent 20 sekunder. Klapp på skuldra og hurra på myra. Forholdene var ikke optimale, men det er de jo aldri, og samma det.

En av disse er meg. Foto: Stian S. Møller

Løpsreferat

Start: Æsj, ass. Hater denne grusveien i starten. Det tar så lang tid før det morsomme begynner! 2 min: Hvorfor klarer jeg aldri å løpe like fort som de damene der fremme* i starten? Vi kommer jo til å være omtrent likt på toppen? Er det jeg som er starttreig eller de som er overmodige? 6 min: Dette føles bra. Bruk arma. Ikke jass deg opp så fælt. Det er langt igjen. 7 min: Nei, fader, der tripper Andreas forbi. Ikke heng deg på! Slapp av! 8 min: Ah, endelig. Sti og hælvete. 10 min: Løp forbi hun der. Bare ta det i et jafs. Ok. 12 min: Ha det, Andreas. 15 min: Ta de folka der. Ikke pust så tungt når du løper forbi. 19 min: Tripp, tripp, tripp. Tror jeg gikk her i fjor? Ta igjen hun der. 24 min: Og hun der. 25 min: Og hun der. 26 min: Au. Au. Au. Mål: Puh! Ok! En gang til?

*Damer det er naturlig å sammenligne seg med, selvfølgelig. Noen av damene ser jeg bare i mål, der de har stått i fem minutter når jeg kommer hikstende.

Forbedringspotensial

Må bli raskere i starten. Eller må jeg egentlig det? Veit ikke. Er kanskje litt feig. Spesielt når jeg tar igjen folk. Sier til meg selv: Bare ta igjen han med den pålitelige sveisen. Og så, når jeg tar'n igjen, så bare hviler jeg meg litt i ryggen hans. Det er feigt. Må løpe forbi.

Elsker motbakkeløpene i Maridalen. Det er bare kos og spy. 

Resultater og den slags på SRM sin side.

Treningsplan mot sub 40 i Karlstad

Foretrekker munkesveis eller flette når jeg løper.

Her er pappas formtoppingsplan. Eller, det er jo min plan, men det er pappa som har laget den. Det har funka før, og jeg håper det funker igjen. Poenget er at jeg skal være ganske sliten lørdag 08. juni, og så samle krefter uka før løpet.

• tirsdag 04.06: 1. morgenjogg  2. Rett til værs
• onsdag 05.06: rolig tur (1,5 t+)
• torsdag 06.06: 1. løpetur rolig+ (1 t) 2. rolig tur (1,5 t)
• fredag 07. 06: tung intervall, feks 6 x 5 min i motbakke
• lørdag 08.06: rolig tur (1,5 t+)
• søndag 09.06: hvil/kort joggings
• mandag 10.06: 1. morgenjogg 2. Salomon Trail Tour 7 km
• tirsdag 11.06: hvil/kort joggings
• onsdag 12.06: rolig tur (1,5 t+)
• torsdag 13.06: hvil/kort joggings
• fredag 14.06: lett intervall om morgenen, feks 2 - 3 - 4 - 3 - 2, moderat til hardt
• lørdag 15.06: 1. morgenjogg 2. Karlstad stadslopp

Det som er nytt sammenlignet med tidligere formtoppingsplaner, er at jeg skal løpe en kort intervalløkt dagen før løpet. Jeg gjorde det dagen før Ryeløpet og dagen før Fornebuløpet, og hadde superfart i begge de løpene. Det kan selvfølgelig være tilfeldig, men jeg tror beina mine liker det. Det er også derfor jeg alltid  napper øyenbrynene og bare spiser gule ting på løpsdagen.

Egentlig misliker jeg ordet formtopping. Det høres ut som jeg bare drikker fra camelbak og spiser gel til alle måltider. Og har kompresjonspysj. Og tror jeg skal løpe OL.

(Det er nesten OL, da.)

Mosjonering uke 22

Mandag: 6 km joggings + 15 min styrke
Tirsdag: kontinuerlig intervall (altså intervall uten hvilepauser). (2 min litt fortere enn rolig, 2 min moderat, 2 min hardt) x 3. 10 km til sammen.
Onsdag: 30 min joggings om morgenen. Fornebuløpet på kvelden.
Torsdag: 2 timer skogstur med Hallén. Var helt kaputt etter Fornebuløpet.
Fredag: 13 km rolig  i Lillomarka + litt styrke.
Lørdag: moderat intervall. 10 - 8 - 6 - 4 - 2 min, 2 min pause, mye motbakke. 13 km til sammen.
Søndag: 30 min jogging. (Måtte jogge ut drittfølelsen av beina. Har stått oppreist hele helga. Å stå er mer slitsomt enn å løpe.)

Løping: 80 km
Tid: 8 t 30 min
Styrke: x 2
Ukas økt: Fornebuløpet, vel!
Ukas bragd: Fornebuløpet.

Har du fått med deg at jeg løp fort på Fornebuløpet på onsdag? Jo, takk som spør, 40 minutter og sju sekunder, faktisk.

Så på twitter at "det er ikke så varmt at du må trene kun iført sports-bh, kjære deg". Vi kan jo feire det med enda et bilde av meg i sports-bh.

Fornebuløpet. Foto: Mauro Pau

Jeg er altså i mitt livs form. Hvordan har jeg blitt det? Jeg har løpt mer. Så enkelt er det. Har løpt mye siden nyttår, og nå casher jeg inn, ikke sant. Treninga mi er ikke noen hemmelighet, alt ligger her. 

Siden jeg er så nærme sub 40, må jeg rett og slett gjøre et skikkelig forsøk. Og det må skje snart. Derfor har jeg lyst til å løpe 10 km i Karlstad 15. juni. Må bare få støtteapparatet på plass. 

I morgen løper jeg Rett til værs (Mellomkollen opp). Min rekord er 27:11 fra i fjor. Jeg er i veldig god form, men er ikke helt overbevist om at motbakkeformen er like god som gateløpsformen. Går det an? Eller kanskje Grefsenkollen opp bare var en dårlig dag. Uansett ville det være pinglete å si at målet er noe annet enn å perse.