Kjære dagbok

La meg informere om hva JEG har gjort i dag. Ikke fordi verden blir et bedre sted av den grunn, men rett og slett fordi jeg ikke har noe bedre å fortelle om. Der har du mitt liv, for å si det sånn.

Først sto jeg opp. Og det var helt jævlig. Ikke like jævlig som i går morges, for denne natten sov jeg faktisk nok, men fortsatt jævlig. Til frokost spiste jeg grrrøt. Så var det skoletid. Jeg gikk gjennom Slottsparken til skolen, bare fordi jeg hadde lyst. Det er en bra park. Mye løv og den slags. På skolen var det tid for film. JESS. Forsi det var interessant, gikk tiden fort. Dessuten hadde jeg iskaffe (min eneste (åjada, eneste!) last her i livet). I lunsjen hadde polakk-Martin, Martine og jeg interessante samtaler om meningen med livet og sånn.

Etter skolen dro jeg en tur til fysioterapøyt-Maren (jada, jeg vet hvordan Språkrådet mener at det staves). Hun fikk meg som vanlig til å gjøre unaturlige ting med kroppen min, sånn som for eksempel å bruke muskler. Dessuten liker hun å stikke nåler inn i beina til folk, grave litt rundt, for så å gjenta det hele til man bare ligger og håper at nå - NÅ - smeller endelig den russiske atombomben og tar med seg hele Oslo-dritten inn i ingenting. Men det skal hun ha, Maren, at nå kan jeg faktisk stå på ett bein. Hurra, endelig kan jeg knyte skoene mine selv!

Nå er planen å skrive manus til en mulig kortfilm. Jeg snakker romantisk på grensen til komedie, men skal selvvfølgelig prøve så godt det går å stappe inn litt drap, litt sex, litt tortur.

Ansvar for egen læring.

Martine viser litt av sexen som mest sannsynlig vil prege kortfilmen vår.