Mormors yndlingsvits

Mormor forteller den sånn:

Det var en gang en svenske, en danske og en nordmann som skulle konkurrere om å si "pannekake" fortest mulig. Jeg husker ikke hva svensken sa, men dansken sa iallfall "pænnkaaaaaage", og det tok jo lang tid. Nordmannen var trønder, han, så han sa "pannjkak". Derfor vant nordmannen.

Dagens hunk

Dagens outfit

Kjære dagbok

La meg informere om hva JEG har gjort i dag. Ikke fordi verden blir et bedre sted av den grunn, men rett og slett fordi jeg ikke har noe bedre å fortelle om. Der har du mitt liv, for å si det sånn.

Først sto jeg opp. Og det var helt jævlig. Ikke like jævlig som i går morges, for denne natten sov jeg faktisk nok, men fortsatt jævlig. Til frokost spiste jeg grrrøt. Så var det skoletid. Jeg gikk gjennom Slottsparken til skolen, bare fordi jeg hadde lyst. Det er en bra park. Mye løv og den slags. På skolen var det tid for film. JESS. Forsi det var interessant, gikk tiden fort. Dessuten hadde jeg iskaffe (min eneste (åjada, eneste!) last her i livet). I lunsjen hadde polakk-Martin, Martine og jeg interessante samtaler om meningen med livet og sånn.

Etter skolen dro jeg en tur til fysioterapøyt-Maren (jada, jeg vet hvordan Språkrådet mener at det staves). Hun fikk meg som vanlig til å gjøre unaturlige ting med kroppen min, sånn som for eksempel å bruke muskler. Dessuten liker hun å stikke nåler inn i beina til folk, grave litt rundt, for så å gjenta det hele til man bare ligger og håper at nå - NÅ - smeller endelig den russiske atombomben og tar med seg hele Oslo-dritten inn i ingenting. Men det skal hun ha, Maren, at nå kan jeg faktisk stå på ett bein. Hurra, endelig kan jeg knyte skoene mine selv!

Nå er planen å skrive manus til en mulig kortfilm. Jeg snakker romantisk på grensen til komedie, men skal selvvfølgelig prøve så godt det går å stappe inn litt drap, litt sex, litt tortur.

Ansvar for egen læring.

Martine viser litt av sexen som mest sannsynlig vil prege kortfilmen vår.

Filmavisen og Bob

For tiden er jeg mye på skolen. Egentlig mest fordi jeg skulket så mye forrige uke. Heter det forresten å skulke når man har blitt student og velger å gjøre andre ting enn å gå på forelesning? Sove, for eksempel? Tror jeg velger å kalle det "nedprioritering". Uansett, så har vi begynt på et kortfilmprosjekt. Hva den skal handle om er foreløpig oppe til diskusjon. Jeg holder som vanlig en knapp på drap og sex.

I forindelse med film- og TV-undervisningen, fikk vi se litt på Filmavisen. Et fantastisk klipp om en liten vestlandsbygd som måtte sprenge havisen for at lokalbåten, også kalt "den vesle stridshesten", skulle komme seg fram med fersk melk. For, som Rolf Kirkvaag påpeker: "Her skulle det gått jernbane. (lang pause) Men det gjør det ikke".

Tips: Twin Peaks har begynt å gå på TV igjen! Den eneste serien/filmen/boka/noe som har gjort meg

skeptisk til å gå i skogen alene. Dessuten ble plutselig olabukse og olajakke tegnet på Ondskapen.

Vicky Cristina Barcelona: om kjærlighet og den slags.

Deilig å se en kjærlighetsfilm uten å grine da. Isteden ble jeg glad og fornøyd av å se denne filmen Woody Allen har jeg aldri hatt noe forhold til (høhø), men filmen var bra, den. Ja, absolutt så bra at den anbefales alle som er ute etter litt lovin' minus løpe-etter-en-mulig-partner-for-så-å-spise-personens-hode-i-regnet-scener. Dessuten er filmen morsom. Åja, morsom. Spesielt når Penelope Cruz går bananas med pistol. Eneste problem med filmen er at du garantert kommer til å lengte til solvarm asfalt, saltvann på brun hud, og sandaler.

Neste stopp: Barselona.

Bilde: nytimes.com

Forskjellige typer humør

Later som om jeg er glad for å gå på ski-humør


Lei av at ingen skjønner at jeg nettopp har spiddet meg selv med sopelimen-humør

Er ikke vant til å være oppe så lenge-humør


Hvis du klarer det, så klarer jeg det-humør
Kjempegøy-humør

Staving

Ja, Metallica, love is a four letter word.

Kjempetips til fattige studenter

1. Drikk springvann. Seriøst. Må du absolutt ha kaffe, så lag den sjæl.

Bambi bor i hagen min...

...men betaler ikke leie. Derfor har jeg skaffet meg en slik:

Det var en gang en sommer

Hvordan skremme barn

På tur i skogen. Møter en haug barn på skoletur.

Barn: Unnskyld? Er det bjørn her?
Jeg: Nei, da.
Barn: Åh, så bra.
Jeg: Det er ulv.

Youtubefavoritter

• Sean Banan, en udødelig klassiker
• Løven!
• Og så kunne jeg jo vist fram noe fra Trueblood, men det hadde nok blitt for blodig og seksuelt. Finn det selv.
• Team Britney!

Siden sist...

... har jeg:
Fått en innmari omtenksom bursdagsgave av Martine og Alexander: Läkerol.


Myrdet blomsten jeg fikk av Hjerte til bursdagen min. Det tok nøyaktig tre dager.


Blitt avhengig av Bill Compton. (bilde: HBO)


Vært på en innmari skummel hengebro, sånn som er i Indiana Jones-filmene, vettu. Men jeg var ikke redd, for Hjerte var der også. Og han er sterk.

Skvetti. (bilde: rushprint.no)

Hurra for meg!

I dag er min fødselsdag, jeg har levd i 19 år. Dagen feiret jeg med skoleskulk, kakespising og gaveåpning.

Ellers har jeg startet to nye livsprosjekter:

1. Prosjekt utrenskning, inspirert av diverse buddhister og Luksusfellen på tv3. Målet er å kvitte seg med så mye som mulig av unødvendig dritt som jeg har samlet opp gjennom årene. Hvilken bedre dag enn å begynne på bursdagen sin? Foranledningen til dette var da jeg en morgen våknet opp og så bort på kleskommoden min. Ærlig talt. Den var kvalmende stappet med altfor mange (stygge) klær, som jeg aldri bruker. Det samme gjelder alt annet jeg har. Hva skal jeg med seks parfymer, 11 (seriøst, elleve) vesker og tre plastposer fulle med toalettsaker jeg aldri har brukt? Uansett, nå skal det ut.

2. Prosjekt ankel, som mange vil si kommer 8 år for sent. Jeg sier: bedre sent enn aldri. Ankelen min er så oppfucket som det går an, og det sier seg selv at det ikke er noen fordel verken i hverdagen eller på tur i skogen. dette resulterer i at jeg humper rundt som en pensjonist uten noen som helst form for kroppsbeherskelse. Det aller verste er å stå på trikken, i det bevegelige leddet mellom vognene. Har ikke sjans når trikken svinger, vettu. Helt ukritisk meier jeg ned folk. (Rett som det er meier jeg forresten ned kjendiser, men det er et annet innlegg.) Men nå, dere! Nå skal det bli andre boller. Målet er å kunne løpe i 1 time uten å ha vondt i foten. Jeg har lært at man skal sette seg hårete mål (føttene mine er sjeldent hårete altså. Eller, på vinteren er de faktisk ganske hårete). Følg med!

Mitt yndlingsspill på nett

Spill!

Den uheldige mannen

Sitter på restaurant. Kelneren kommer med drikka, men er faretruende ustødig med brettet. Kelneren mister drikka i gulvet. Samtidig mister han tre store isbiter, ikke bare på meg, ikke bare på genseren min, men innenfor genseren min. For en prestasjon! Han mistet isbitene nedover nakken min, inn under trøya mi, og ned ryggen min. Til slutt ble de liggende som et par smeltende snøballer mot korsryggen, med beviset om ugjerningen mer og mer synlig på den hvite trøya. I forfjamselsen setter kelneren fra seg et av de uheldige glassene på bordet. Da det sprengte, og glasskår og isbiter fløy om hverandre, tenkte jeg: "Ånei! Nå kommer tyskerne!"

Ja, det var kelnerens første dag på jobb.

Har begynt med bleie igjen, da får man ikke så vondt i stumpen

På søndag var Kari, Håkon og jeg på sykkeltur til Kikut. Med bleie. Nå kan jeg ha god samvittighet en uke, på tross av min innesittende, skjermstirrende hverdag. For med en sånn tur i bagasjen kan jeg kalle meg en ekte... friluftsentusiast? Kari er forresten en innmari god turarrangør. Bare å henge seg på en pakketur. Neste utflukt er kommende søndag. Da blir det tog til Movatn (Movann) og joggeskoene hjem. Til slutt fikk vi til selvutløsern og greier.

Utovertiss.

Bilde: Susanne

Oppfordring.

Å velte seg i sin egen velstand er vel helt ok. Alt med måte, men ærlig talt; hvis ikke du kjøper den toppen, så gjør noen andre det. Det vi kan bli enige om, er at alle velter seg litt. Så kan det stakkars hempkledte fair trade-folket på anorektisk jakt etter økologisk suppe, også få bruke et par lapper på noe mer unødvendig enn dopapir. Ikke at miljøhelter bruker mye penger på dopapir. Alle er vel enige i at det finnes mer moralsk arbeidskraft enn handikappede 7-åringer i bur, om de kommer fra Kina eller Guatemala eller Sverige, for den saks skyld. Hvis de fleste velter seg litt mindre i egen (foreldres) pengebinge, har det mye å si for utslipp av både slemme gasser og søte barnearbeidere. Her er forslaget: Vi (deg, meg og alle andre med mer enn to par jeans) slutter å kødde med behovspyramiden, og prøver å dekke det gapende emohullet i sjelen vår med noe annet enn plastinnpakket ondskap og flere skopar enn tanker i hjernen. De (realistiske demonstranter mot dagens materialisme) får kjøpe seg den utrolig deilige parfymen, selv om den er testet på insekter. Mens den lille revolusjonen går sin gang, kan en eller annen smarting innføre gratis kollektivtrafikk og høyere bensinpriser.

Serri.

Ut i naturen

I sommer var jeg, Susanne og Mari på fjellet. For en herlig tur! Vi trasket i regn og sol, badet nakne i fjellbekken, og hadde det generelt fortreffelig. Samtidig fikk vi renset sjelen med litt naturmeditasjon over livet og den slags. Vi bodde på Mari sin innmari koselige hytte, og kommer heslt igjen, om ikke så altfor lenge.

Målet for turen var å finne oss sjæl. Vi lærte blant annet at "jeg er jeg, og jeg duger!", at vårt indre fjell var mye brattere enn vi skulle ha trodd, og at det ikke hjelper å være flink til å spise grønt når man bare skal spy det opp igjen på kvelden.

Hva jeg gjør på skolen

Bilder: Alexander Winger (han er fotojournalistikkstudent, og har derfor et fint kamera)

Dagens outfit