Noen ganger blir jeg høy. Høy som i høy på speed/knark/ADHD-medisin. Jeg vet ikke helt hvor jeg får det fra, om det er noen (Hallén?) som putter det i frokosten min, eller om de som bygger på nabotomta har borret hull i det underjordiske kokainlageret med det til følge at jeg puster inn hvitt svevestøv mens jeg sover. Uansett får jeg gjort mer de dagene jeg er høy enn jeg får gjort på en uke til vanlig. Jeg kan stå opp halv seks, bake muffins til frokost, dra på Domus Athletica klokka sju, være på forelesning halv ni, lese et par timer i strekk uten problemer, dra på jobb, sette på et par vaskemaskiner, lese litt mer, ta en lang løpetur. Egentlig ser jeg ingen baksider ved dette, jeg skal absolutt ikke saksøke Backe AS for forstyrrelser i luftmiljøet i nabolaget.
Men som alle vet: det som går opp må komme ned. Når jeg kræsjer ser det omtrent sånn ut: