Men mest av alt ser det sånn ut:
Løping er flyt i praksis. Vi er skapt for å løpe, ikke for diagonalgang. For løping er det nærmeste vi kommer å fly. Jeg løper fra oppvasken, pensum og en krympende sparekonto. Jeg løper når jeg er lett og sterk, og når jeg er tung og svak. Jeg løper kort, langt, fort, sakte. Når det regner, på ferie, i 20 minus.
Jeg løper fordi jeg må. Jeg løper fordi jeg ikke klarer å la være.
Men mest av alt løper jeg for å unngå å skrike: Hold kjeft, din svinepikk, jeg er sjefen her! til alle og enhver.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar