Takk for papirpressa på jobb. Den livsfarlige monstermaskinen som ligger helt stille og venter, venter, venter. Venter til jeg, Universets hersker, gjør en ørliten, nesten usynlig bevegelse. Da smeller kjeften igjen. Jernkjeven tygger på mitt signal. Og jeg ler min onde latter mens pappeskene smuldres opp til ingenting og alt som er igjen av bokhøst-plakaten er et hest ekko i kjellerveggene. Makt.
Hahah, å, eg føler eg skriv det same når eg kommenterer heile tida! Det er litt dumt. Eigentleg kunne eg skrive 'hahahahah' på nesten alle innlegga dine. Fordi eg har passe tørr humor.
SvarSlett"Haha" sier mer enn tusen ord!
SvarSlett