Over bekken

I dag hadde jeg de tyngste føttene jeg har hatt på månedsvis, ja, kanskje siden 40 grader og 300 høydemeter i Hellas. Løpeskoene hadde på et vis lagt på seg siden lørdag. Kanskje Mizuno Wave Precision II hadde spist Nike Skylon til søndagsmiddag, for jeg fant iallfall ikke sistnevnte da jeg skulle ut. Det var vel på tide, de lukta kattetiss. (Jeg løp på søndag også, men det var orientering, så det var mer kaving enn løping.)

I morges kunne jeg godt byttet ut legger av kjøtt og blod, men det er jo ikke bare for mellomtider og flyten og den ustoppelige følelsen jeg løper. Jeg løper for å komme meg ut, vekk, bort, for å se hvor mye vann det er i bekken og om det er spesielt grønt på den andre siden, for å finne ut hvor mange grader det er på Sætertjern, om det er rådyr ved Pannekakesteinen, og for å få roser i kinnene. Men mest av alt løper jeg for å få litt alenetid med Eric Northman.

I morgen er det Gaupekollen opp. Da har jeg ikke tid til verken tunge føtter eller Eric Northman.