Hytteplanplan

Fra Sentrumsløpet. Meg i tet (neida, gjøn og fanteri).

I morgen er det Hytteplanmila, 10 kilometer på asfalt. Ryktene sier at løypa er ganske lett, og jeg merker at tankene om ny personlig rekord ligger på lur et sted bak minnene om en smertefull sprengåpning på den forrige 10-kilometern. Samtidig er jeg ganske seig i låra om dagen, og resten av skrotten føles absolutt ikke like lett som tidligere i høst. Dessuten er det bare en drøy uke til min første halvmaraton, som jo er det jeg har løpt for den siste måneden.

Allikevel: Når jeg står på startstreken og skvetter litt i løpetightsen, mister jeg alle hemninger. Mitt mål for i morgen blir dermed å ikke bare tenke på lærdommen fra forrige gang, men faktisk praktisere den. Det vil si å roe meg ned de tre-fire første kilometerne, og så se hva jeg kan få til på de seks siste.

For ordens skyld: Jeg har løpt to 10-kilometere i mitt liv, begge i år. Først var Sentrumsløpet (44:28), andre var 10 for Grete (43:57). Tiden i morgen er ikke det viktigste for meg, men å føle at jeg løper riktig, altså har en del å beine med. Vil løpe fortere enn 44:28, gjerne under 44:00, og aller helst ny personlig rekord.

Snakkés efter løpet.