Jeg elsker Marit Bjørgen. Hun gjør livet litt lettere å leve. Når usikkerhet, forandring og stress er i ferd med å spise meg opp, er det iallfall én ting som er sikkert: Marit Bjørgen går for gull. Og hun elsker det. Hun er litt sjenert, men løper kjempefort på ski! Og da er det greit å være blid etterpå. For det er ingenting som er så vakkert som mennesker som har grått på tv, sånn som Northug gjorde i dag. Like vakkert som noe veldig vakkert.
Dra på le Louvre! Du må være der når det åpner, helst på en hverdag. Vi var der fredag klokka 08:55, og det fungerte fint. Det er gratis for oss under 25 år, bare husk å ha med legitimasjon som viser at du er fra Norge. Vær oppmerksom på japanske turister og deres aggressive sightseeing-form. Vi så på malerier (Mona Lisa og sånt) i første og andre etasje. For de av oss som ikke var spesielt kunstinteressert, var nok Napoleons værelser i andre etasje det morsomste. 
Skal du opp i Eiffeltårnet, er det absolutt finest etter mørkets frambrudd, og det må selvfølgelig være klarvær. Ellers er utsikten minst like god fra kirketrappa på Sacre Coeur, i Montmartre. Inne i kirken kan du kjøpe et lite lys til 2 euro, og tenne det for ett eller annet. Jeg tente lys foran Saint-Pierre, og håpet at han var helgenen for hamstere og andre smågnagere. I Montmartre, rett ved metrostasjonen Abesses, kan du også se kjærlighetsveggen med "eg elskar deg" på nitusenmillioner forskjellige språk. Fra Montmartre er det bare en liten tusletur ned til Moulin Rouge, hvis du liker sånt.
Dra til Notre Dame og hils på Quasimodo. Her er det også mye kø utover dagen, og selvfølgelig messe på søndager. De mer kunstinteresserte tar Sainte-Chapelle i samme slengen. Noen av oss ville også dra på Pompidou-senteret, Musée d'Orsay, tusen kirker, og nitten gravlunder, og det kan du helt sikkert lese mer om her. Andre av oss var mer opptatt av å spise crêpes med nutella.
Å spise og drikke kan du gjøre nesten hvor som helst i Paris, det er mat på hvert gatehjørne. Det du absolutt må få med deg, er mini-macarons på Ladurée. Min favoritt er sitron, eller rouge madame. På kveldene var vi å finne på le Sherwood, et sted med pianobar i førsteetasje og syrehule med dansegulv og svette sjeler i kjelleren.
Hvis dette ble for overfladisk og lite romantisk for deg, synes jeg du skal lese om Mariells opplevelser i Paris.
Etter at Ripipip flyttet ut, har hun gjort alt hun kan for å ikke havne på Luksusfellen. Derfor studerer hun nå medisin, og regner med å være ferdig før normert tid. Forøvrig føler hun seg veldig hjemme blant sine medstudenter. Hamsterhjerner, hele gjengen.
Her bodde vi sammen, du og jeg, i overflod, i en villa med hvitt gjerde rundt. Vi sov, spiste, kranglet og bæsjet sammen, helt til kranglinga en dag tok overhånd. Du peip så høyt, spiste alle de gode nøttene, og løp i hjulet selv om det var min tur. Jeg ble så sint, og klarte ikke å styre meg. Raseriet eksploderte i bakbeina, og jeg hogg tenna i magen din. Jeg måtte flytte, måtte komme videre med livet mitt, så jeg begynte å lese Spis, elsk, lev. 
Etter utallige boligannonser, fant jeg noe "intimt og trivelig, kun et steinkast fra mosjoneringsmuligheter og vannhull. Ferdig møblert. Lekker, naturinspirert arkitektur."
Livet starter nå.
Siden omtrent en tredjedel av trafikken til denne bloggen kommer fra folk som har googlet "Stian Hallén", tenkte jeg å tilfredsstille det umettelige behovet for Stian Hallén-nytt som finnes der ute. I dag tidlig var Stian Hallén ganske trøtt, men sto opp til vanlig tid klokka 06.50. Han er ikke noen utpreget frokostgutt, så det ble et par brødskiver (sponset av Baker Hansen) med brunost (sponset av meg), og et glass appelsinjus, mens han leste Aftenposten. Han leser nyhetsdelen baklengs, sporten først. Så dro han på Gaustad for å lære om blod, mer nøyaktig om natural killer cells. Han hadde med en stor matpakke, og passe godt humør. Han er ofte i passe godt humør, og ganske stabil på humørfronten, bortsett fra når han har løpt et bra skirenn, ser på tv-programmer om Himalaya, eller er på fjelltur. Da blir han på grensen til euforisk. I ettermiddag kom han hjem omtrent 15.35, og slasket seg litt på sofaen før han begynte å lage mat. Spagetti med kjøtt og saus sto på bordet da jeg kom hjem en time senere. Etter litt sjokolade og litt popkorn (eller en mango, som han også liker veldig godt), sitter han nå og skriver sammendrag av et hefte: Blodcellenes fysiologi - Livsløp, funksjoner og regulering. Når han blir rastløs, om omtrent 25 minutter, kommer han til å finne ut litt for sent at bussen til Solemskogen går om litt for få minutter, og at han må gå den kjedelige skiløypa her hjemmefra. Så blir det en time og 50 minutter på ski, før han kommer tuslende hjem for en matbit og en episode av Top Gear. En vanlig dag i Stian Halléns liv. Du kan lese mer om Stian Hallén i kategorien "Livet med en toppidrettsutøver", eller på den meget utfyllende Wikipedia-artikkelen om han.
Glemte én ting: han har veldig hvit og fin stjert.
