Høstens bratteste eventyr

Oslos Bratteste 2010

I morgen, lørdag, er det klart for årets bratteste eventyr. I fjor brukte jeg 22 minutter og 51 sekunder opp Wyllerløypa. Målet i år er ganske klart: å løpe fortere enn i fjor, selv om verbet å løpe kanskje er å overdrive i denne sammenhengen. Det er nemlig så bratt at alle går store deler av løypa. Ok, kanskje utenom de aller beste mennene, da, men det får da være grenser for hva man skal sammenligne seg med.

Så det skjer på lørdag. På tirsdag er det Skjennungstua Opp, siste løp i motbakkekarusellen i Maridalen. Så er det et par uker til neste gang konkurranseskoene skal på, det blir på Hytteplanmila 22.oktober. Alt dette er jo egentlig bare trening før den store finalen som er halvmaraton i Sveits 30.oktober. Men det kan vi snakke om en annen gang. Hvis jeg kommer meg til toppen i morgen. I fjor var jeg så sliten at jeg hadde vondt i tenna.

Så lenge du elsker meg

Selv om ensomheten alltid har vært en venn av meg, legger jeg livet mitt i hendene dine. Folk sier at jeg er gal og at jeg er blind, når jeg risikerer alt ved et blikk. Og hvordan du blindet meg er fortsatt et mysterium. Jeg får deg ikke ut av hodet. Bryr meg ikke om hva som står skrevet i historien din, så lenge du er her med meg. Jeg bryr meg ikke om hvem du er, hvor du er fra, hva du gjorde, så lenge du elsker meg. Jeg har prøvd å skjule det sånn at ingen vet, men jeg tror det synes når du ser meg inn i øynene. Hva du gjorde og hvor du kommer fra, bryr jeg meg ikke om så lenge du elsker meg. Bryr meg ikke om hvem du er, hvor du er fra, hva du gjorde, så lenge du elsker meg.

Skrivetips

Dette er meg to morgener denne uka. Alle klærne er fra judas.no.

Skal jeg skrive noe, gjerne noe med deadline, og youtube bare er litt for fristende, og kanskje jeg egentlig burde rydde i klesskapet, og denne katalogen fra Biltema var jo veldig interessant, da er det bare én ting som hjelper: å stå opp tidlig. Jeg arbeider best om morgenen. Rett etter frokost, før jeg har rukket å trykke på next episode under the Big Bang Theory. Før tannpuss, vortebleiking og anusskylling. Og jeg arbeider best på Puffen. Før arbeidet jeg best på det lille skrivebordet på soverommet, men nå er det Puffen som gjelder.

Tipset, som jeg skulle fram til, er altså todelt:

1. Finn ut når du jobber best. For mange er det midt på natta, assa.
2. Finn ut hvor du jobber best. Kanskje du må ha menneskestøy rundt deg. Og earl grey i hånda.

Andre tips om å skrive og å få gjort noe i det hele tatt, kan du finne hos Tennfjord. Hun skriver nok Norges beste blogg om å være kreativ og effektiv samtidig.

Takk for applausen.

(Dette er en type innlegg jeg har så veldig, veldig lyst til å lese på blogger. Ta det som en oppfordring.)

Dagens viktigste måltid

Min frokost i dag.

Jeg er ganske opptatt av frokost. Faktisk så opptatt av frokost at jeg setter veldig stor pris på blogger som legger ut bilder av fantastiske, fantasifulle og helt hverdagslige frokoster. Hva folk faktisk spiser i løpet av en dag, hvor lite karbohydrater og hvor mye brokkoli, er ikke så interessant (ok, kanskje litt). Men havregrøt og kaffe, dét kan jeg bruke minutter av mitt liv på å studere. Kanskje fordi jeg innbiller meg at hva du velger å spise til frokost, sier mye om deg som menneske. Om du trenger en kickstart med espressoshots i grønnsaksjuicen, om du koser deg med ei kringle og kanelte, eller om du tar deg tid til å steke speilegg, bacon og minitomater. Om du spiser frokost i det hele tatt, eller om du bare tar med en banan i veska. Eller kanskje jeg er interessert fordi jeg liker å spise frokost sammen med noen.

Backstage etc har noen supre frokostbilder en gang i blant. Simply Breakfast spesialiserer seg på frokost, det gjør svenske 365 days of breakfast også.

Så jeg skroller nedover og later som at vi sitter på samme kjøkken og pepper hverandre før dagen kommer brasende inn døra.

Du ser på Boardwalk Empire, men burde se på the Sopranos

Du ser på Teen Wolf, men burde se på Being Human (UK).

Du ser på the Playboy Club, men burde se på Mad Men.

Du ser på Gossip Girl, men burde se på Awkward.

Du ser på Sex and the City, men burde se på Entourage.

Du ser på Criminal Minds, men burde se på Silent Witness.

Du ser på Lost, men burde se på Twin Peaks.

Du ser på Big Love, men burde se på Six Feet Under.

Du ser på  Cold Case, men burde se på Dexter.

Bare hyggelig II.

(Bilde 1, bilde 2, bilde 3)

Lillelørdag

Å fyttigrisen, for en kveld i går! Våknet i et busskur på Bjølsen med glitter i ørene, en halv kilo sukker i lomma, og en ipod som ikke er min.

Neida. Vi spiste smågodt og så på Mansfield Park.

Du ser på CSI, men burde se på the Wire

Du ser på the Vampire Diaries, men burde se på True Blood.

Du ser på Heroes, men burde se på Misfits.

Du ser på One Tree Hill, men burde se på Friday Night Lights.

Du ser på Supernatural, men burde se på Fringe.

Du ser på Legend of the Seeker, men burde se på Game of Thrones.

Du ser på How I Met Your Mother, men burde se på It's Always Sunny in Philadelphia.

Du ser på Seinfeldt, men burde se på Californication.

Du ser på Modern Family, men burde se på Arrested Development.

Bare hyggelig.

(Bilde 1, bilde 2, bilde 3)

8 - Unnskyld

Vi kjenner hverandre ikke lenger. Du kan være en kristen alenefar, for alt jeg vet. Ok, alenefar hadde jeg nok fått med meg, det er jo sånn Facebook overlever. Men du kan godt ha en kjempetatovering av Freddy Mercury på brystkassa, bare noen millimeter fra hjertet, fordi ingen sier det sånn som han sier det. Aner ikke. 

Nå sitter jeg iallfall på bussen, og du, med eller uten Freddy Mercury, vandrer oppover midtgangen, og jeg håper helt til det siste at blikkene våre ikke møtes. Så selvfølgelig møtes blikkene våre. Vi hilser, og jeg smiler kanskje litt for bredt til at høfligheten tillater deg å gå forbi.

En gang sendte jeg deg en rangert liste over guttene i klassen. Objektive størrelser som renslighet, klesstil, høyde og eventuelle talefeil gjorde denne listen til fasiten på de mest attraktive roligdanspartnerne. Du satt på første rad, nesten oppi tavla. Jeg satt bakerst. Mange hender berørte lista på vei fra meg til deg, kanskje risikabelt mange. Men lista måtte fram, det var avtalen, din liste lå allerede sammenbrettet i norskboka mi. 

Fra pulten min hadde jeg utsikt over alle ryggene i klasse 7a. Noen voksne rygger, noen uformelige rygger, noen barnerygger. Jeg fulgte lista med blikket der den arbeidet seg framover, helt til den dumpet ned på den overtagga bordplata di. Da lukket jeg øynene, orket ikke se på ryggen din mens du leste regnskapet, svaret, fasiten. ”Unnskyld”, tenkte jeg. For jeg visste hvilken ondskap som lå bak tallene med tilhørende navn. Jeg hadde skapt den selv.

”Hva gjør du nå, åja, så spennende, hvor da, aha, skal du på utveksling, åja, Irland, ja, trivdes du der, da, vanskelig dialekt, eller, jobber du noe ved siden av, kanskje på nærbutikken, så bra, studielånet er jo ikke til å leve av, neihei, livet ass”, sier vi.

”Hyggelig å høre at du har det bra,” sier jeg, men det jeg egentlig mener er ”unnskyld”.
”Ja, hverdagen er jo litt lettere når man har det bra”, svarer du.
”Lettere å stå opp, ass, spesielt nå når det er så mørkt ute”, fortsetter jeg, men det jeg egentlig mener er ”unnskyld”.
”Og lettere å komme seg ut av smalltalk man ikke veit hvor er på vei”, smiler du og trykker på stoppknappen.
”Haha, ja. Ha det bra!” smiler jeg tilbake. 

Men det jeg egentlig mener er ”unnskyld”. 

10 ting jeg har lært av Grey's Anatomy

Jeg og Marit ser på Grey's Anatomy.

1. Følger du noen i en ambulanse, bør du få en sjekk på din egen helsetilstand. Du har mest sannsynlig indre blødninger.
2. Livet etter døden minner mistenkelig om din egen arbeidsplass.
3. Hvis alt går bra med høyriskoperasjonen din, bør du gå til parterapeut med ektefellen din.
4. Søvnmangel kan også løses med sex.
5. Ugly crying er helt ok.
6. Sykepleiere er ikke mennesker. De har verken navn eller personligheter.
7. Stygge mennesker er dårligere i jobben sin og dør oftere enn pene mennesker.
8. Ikke gift deg.
9. Ikke dra hjemmefra med noe usagt. Jorda kommer til å revne/en gærning med pistol går løs på jobben/noen har svelget en bombe/du kommer til å drukne. 
10. Herregud, George. Bare kjøp tamponger neste gang.

"DORULL" 34 poeng

Det er så fint å ha et sted i leiligheten som bare er mitt. Et sted for alenetid og frie tanker, men aller mest for Wordfeud.

2:03:38 (Neida, 43:57)

I dag var jeg så full av faen at jeg like så godt løp de tre første kilometerne raskere enn jeg noen gang har løpt 3 000-meter på bane. Ganske tilfredsstillende. Det eneste problemet var jo selvfølgelig at løpet var ti kilometer, ikke tre. Skrittene ble kortere og kortere, frekvensen seigere og seigere. Ikke en oppskrift på suksess, men suksess får komme en annen gang. Gjerne på halvmaraton 30.oktober.

Med en aggressiv åpning som på ingen måte står til kapasiteten (43 minutter er én ting. 40 minutter er noe helt annet) og Birkedritten (ja, det er faktisk det løpet heter) forrige helg, er jeg kjempefornøyd med 43:57. For det er personlig rekord, den forrige var 44:28. Og jeg slipper å saksøke Birkebeineren.

Da spiller det ingen rolle at jeg tror at jeg kunne ha løpt ett minutt fortere i dag, hadde jeg vært smart nok. Sånt er nemlig veldig lett å si, og betyr ingenting før man faktisk har gjennomført det. Så til neste gang: Hold igjen i starten, ellers blir rumpa altfor tung de siste fem kilometerne.

Matilde og andre spreke maratonløpere er observert, til stor inspirasjon. Og jeg fikk en medalje. Som tross alt er det viktigste.

Hold kjeft. Bare hold kjeft.

Ligger her og dagdrømmer om å sende hvitt pulver til Birkebeinerens hovedkvarter. Joggeturen i dag gikk kjempedårlig, og Hallén sier at jeg ikke kan løpe i morgen når jeg har så vondt i lårene.

Vi får nå se på det.

Tusen

Det er fredag på Puffen.

Jeg har tusen ord og et glass Pepsi Mæx å knærte før helga ringes inn. Tusen ord er en passe arbeidsmengde, jeg har god tid.

Så jeg sjekker Facebook, mail, Twitter. En blogg, to blogger, tre. Pinterest. Stumbler fire ganger, før jeg kommer over en video av en rabiat pingvin. Det er her den virkelige utfordringen begynner: Må ikke trykke på lenken som tar meg til Youtube. Ikke gjør det. Bare.ikke.gjør.det.Men jeg gjør det, selvfølgelig, det kan jo ligge minst tre andre videoer med pingviner som går bananas til MC Hammer der ute.

Dette livet på Internett har hakket løs på konsentrasjonsevnen min. Hvis jeg ikke ser de snuttene nå, kommer jeg aldri til å gjøre det. En av pingvinene er så morsom at jeg må dele den med Susanne på facebook. Så jeg sjekker Facebook. Mail. Twitter. En blogg, to blogger, tre. Pinterest. StumbleUpon.

Tusen ord er mange flere enn du tror.  

Puffproblem

En hval har strandet på Puffen.

Får vel gå og gjøre noe med livet mitt, da.

Løpefakta

Prøver å vende meg til de lette skoene (Adidas Adizero Adios). Satser på at de kan veie opp for ødelagte lår.

Fakta: På lørdag ødela jeg lårene. I dag er det torsdag. På søndag skal jeg perse på 10-kilometer. (10km under Oslos maraton.) Det vil si at jeg må løpe fortere enn 44 minutter og 28 sekunder, som jeg brukte i Sentrumsløpet i vår.

Fakta II: I dag, torsdag, har jeg løpt min første tur siden lørdagens negative høydemetere. De ti første minuttene av dagens tur gikk kjempefint, var bare littegranne sår i lårene. Og så ble lårene sårere. Og enda litt sårere. Til jeg ikke var litt sår lenger, men veldig sår. Foruroligende.

Fakta III: Hvis jeg ikke perser på søndag, saksøker jeg Birkebeineren. (neida)

Hei fra Puffen

Puffen har blitt et egenavn, akkurat som Barbados og Bermudatriangelet, fått en stor bokstav som bare er sin. Jeg flyter bortover gulvet på denne lille flåten. Parketten skvulper mot tærne, jeg plukker opp en flaskepost. En albatross skriker i det fjerne. Jeg biter korken av flaska. Pergamentet har klistret seg til innsiden av det grønne glasset, gammelt brennevin, helt sikkert. Får lirka det ut og glatter rynkene mot Puffens baug. Ett entydig ord. "Middag!" står det.

"Du var heldig med den," hvisker jeg til albatrossen.

Puff

I dag var vi på Ikea. Vi kom fra det med samboerskapet i behold. Det eneste jeg savnet på vei ut, var livsgleden. Humøret lå nemlig som en sti av knust håp bak oss, der vi slepte på bilderammer og lamper. Dagens fangst får dere se i et eget innlegg.

Neida. Har fått meg en egen krakk. Eller puff, som Hallén kaller det. Perfekt størrelse, også er det oppbevaringsplass inni! Tenk så smart, a gitt! Der kan jeg ha alle interiør- og bryllupsmagasinene mine. Nå må jeg nesten gå og lage litt lavkarbosnacks.

Hei, Oslo, går det bra med deg nå?

I has a karot

Hei, mandag. Do you want a piece of me?

Kan fortsatt ikke gå etter lørdagens strabaser.

Har et par overkommelige punkter på gjørelista i dag, det føles godt. Å vite at man kan få det til, ikke sant. At ikke alt bare renner utover sine egne bredder og jeg bare løper fra et kar til et annet med en altfor liten skurefille.

Nå må jeg nesten krysse av det første punktet på gjørelista. Nemlig sjekke ut de nye bildene på lolcats.

Skulle ønske det fantes en nettside med smakebiter fra andre folks skrivebøker.

Jeg synes jeg snakker veldig mye om å skrive, og mange blogger jeg leser snakker også veldig mye om livet rundt skrivinga. Nå er det på tide å vise litt skriving, liksom. Jeg har to skrivebøker. Eller jeg har selvfølgelig mange flere, men de andre er tomme.

Den første boka er faktaboka. Den har tre svømmedamer på utsiden, ganske stor linjeavstand, og består for det meste av ord som andre har sagt. Og til slutt blir det en artikkel, eller gjerne et portrettintervju. Portrettintervju er morsomst.

Den andre boka er liksomboka. Den er rød og ganske flashy. Det er den boka jeg liker best, for den eier jeg helt, og er full av svada og tullete tull. Også bor den på nattbordet. Faktaboka bor på kjøkkenbordet.

Faktaboka

En typisk side fra faktaboka

Det siste jeg skrev i faktaboka

Liksomboka

En typisk side fra liksomboka

Det siste jeg skrev i liksomboka. "Uansett hvor jeg vender meg får jeg vinden i trynet." (Så å si skrives med å, forresten. Men i liksomboka er det lov med skrivefeil. Bortsett fra orddelingsfeil, da.)

Frokost

Marit lader opp før langtur i hamsterhjulet

Birkebeinerløpet for første og siste gang

Ikke akkurat fart.

Bildet lyver.

For andre gang i 2011 tuslet jeg i dag fra Stampesletta med vondt i kroppen. Heldigvis hadde jeg ikke så vondt i sjela som forrige gang, i dag hadde jeg bare vondt i lårene. Du vet den følelsen av løpe nedoverbakke i to timer? Hvis du synes det høres deilig ut, så vet du tydeligvis ikke hvilken følelse jeg mener. For det gjør vondt og innebærer krampe (ekte krampe, ikke "litt vondt i musklene"), pining og mørke tanker. Jeg var absolutt forberedt på pining, men jeg tenkte mer på pusting, pesing og melkesyre. Det ble det dessverre lite av.

Men det kan ikke alltid ende med et stolt smil på toppen av en kolle. Noen ganger må det ende med et tvunget smil på bånn. Ellers blir man lei. Det sier jeg til meg selv, samtidig som jeg roper "jeg er fortsatt i bra form! Jeg er fortsatt i bra form!", og slår meg på brystet.

Så om jeg ikke kan anbefale Birkebeinerløpet til noen, nei selv ikke til deg som verken liker å sykle eller gå på ski, så kan jeg anbefale Motbakkebirken. Nytt av året, og etter ryktene, skikkelig gøy. Da sees vi til neste år! Og om jeg også da blir gående på denne måten etter endt løp, så er det iallfall ikke løypas feil:

Det var det nok ikke i år heller, men den typen selvinnsikt overlater jeg til andre.

Apebedrift

Henger fra taklampa og spiser morgenfrukten min.

Har bestemt meg for å bruke litt tid på de viktige tingene i livet. Det vil si apevideoer på Youtube:

• Aper som bader fordi de synes det er gøy.

• En liten apekatt som bare har lyst på én eneste ting: den bananen bak vinduet.
• Frekk ape I
• Frekk ape II
• Apete apekatter og dumme amerikanere.
• Nyinnspilling av Top Gun.
• Den aller beste apekattfilmen: baby monkey, baby monkey, riding on a pig, baby monkey.
• Den eneste som er bedre på segway enn denne sjimpansen, må være Gob fra Arrested Development. Men det får bli en annen gang.
• Litt usikker på om denne apekatten er sulten eller kjærlig.
• Etter en fuktig kveld...
• ...kan ditt eget ansiktet være ganske skremmende. 
• Luksusapekatt.
• Ikke noe tilbud på grilla kylling på Spar i dag, nei.

Når man ser disse snuttene, skulle man jo nesten tro at apene kommer til å ta over jorda. Så hvis man reiser framover tid, møter man bare en hel haug med smarte aper, mens menneskene sitter i bur og klovner rundt. For en vill tanke. 

Blank dag

I dag er en blank side i kalenderen. Tom, ingenting står på den lille ruta som er i dag. Skulle lest ti tusen sider om den store økonomien, men helt ærlig, hvem er det jeg prøver å lure, det er kjempekjedelig. Så kjedelig at grafene svir i øynene. Men det var ikke før i går, da jeg sa det høyt, jeg skjønte at jeg "gjerne kan arkivere og kopiere resten av livet. Kan gjøre hva som helst bare jeg får sitte."

Så i dag er en blank dag. I dag er dagen jeg skal skrive på historien om jenta som er så sur at kjæresten hennes ikke vil være kjærester lenger, men så skjer det noe. Helst noe magisk skjer, og hun blir ikke sur lenger, bare litt gretten. Men jeg gjør ikke det, heller.

På en blank dag leser jeg førti sider i Good Omens, skriver en setning på et portrettintervju, vasker hamsterburet, og sier til meg selv at dette kunne vært min arbeidsplass:


Jeg er flink nok, ganske sikkert, sier jeg til meg selv. Men hvis dette skal være min arbeidsplass må noen lese det jeg skriver, og da må jeg nødvendigvis skrive noe.

Men det får bli i morgen. Eller dagen etter.

Og plutselig kunne jeg ikke arkivere og kopiere resten av livet, likevel. Selv ikke hvis jeg fikk sitte.

Kanskje

Dette hang på alle dørene på jobben i dag. Som en slags inspirasjon, antar jeg. Kommer til å bli pokker så god til å kopiere.

Charterfeber

Har rullet sammen Apollo-katalogen for vinteren 2011-2012, og bruker den som kikkert. En kikkert inn i framtiden, håper jeg. En framtid der jeg ligger på en solseng, eller kanskje rett på sanda, med Menneskefluene av Hans Olav Lahlum godt plassert på magen, og en Pepsi Mæx godt plassert i skyggen.

Motivasjonen for å gå på jobb i dag ble med ett litt større.

Hey! Listen!

Det er så deilig å ri Epona over Hyrules grønne sletter! Etter en kamp på liv og død i Skyggetempelet, der jeg trengte tre - tre - små feer på glass, er jeg og Navi endelig på vei mot Gerudo Valley.

Sheik, I know your secret.

Over bekken

I dag hadde jeg de tyngste føttene jeg har hatt på månedsvis, ja, kanskje siden 40 grader og 300 høydemeter i Hellas. Løpeskoene hadde på et vis lagt på seg siden lørdag. Kanskje Mizuno Wave Precision II hadde spist Nike Skylon til søndagsmiddag, for jeg fant iallfall ikke sistnevnte da jeg skulle ut. Det var vel på tide, de lukta kattetiss. (Jeg løp på søndag også, men det var orientering, så det var mer kaving enn løping.)

I morges kunne jeg godt byttet ut legger av kjøtt og blod, men det er jo ikke bare for mellomtider og flyten og den ustoppelige følelsen jeg løper. Jeg løper for å komme meg ut, vekk, bort, for å se hvor mye vann det er i bekken og om det er spesielt grønt på den andre siden, for å finne ut hvor mange grader det er på Sætertjern, om det er rådyr ved Pannekakesteinen, og for å få roser i kinnene. Men mest av alt løper jeg for å få litt alenetid med Eric Northman.

I morgen er det Gaupekollen opp. Da har jeg ikke tid til verken tunge føtter eller Eric Northman.

Freaky Friday

Klar for Norge rundt!

Hverdagen

Står opp. Tar på meg gummistøvler. Hver dag. Har lilla Adidas Chill i bærenettet og tekoppen i hånda på vei til jobb, eller kanskje det er lesesalen i dag. Anbefaler bøker, sorterer pensumlister og ler av BI-studenter noen timer, eller bruker to timer på å lese ti sider i den feite pensumboka. Knyter av meg skoene, putter føttene i gummistøvlene igjen. Spiser knekkebrød med smøreost fordi det er enklest sånn. Tar meg en løpetur fordi jeg ikke løp i dag morges. Inn i skogen. Har Britney på øret. Etterpå må jeg spyles før Hallén slipper meg inn i leiligheten. Han lager middag, jeg tar oppvasken. Drar på kino med min bror, han som bor i et annet land, ser en apefilm, en fin en. Drikker Pepsi Mæx og spiser smågodt på en tirsdag. Gråter en skvett, for filmen er hjerteskjærende. Leser bøker på trikken og i ti minutter på senga. Prøver å få hamstern til å spise tyrkisk pepper.

Det er hverdagen min. Fordi jeg vil ha den sånn.

Of course he was all in favour of Armageddon in general terms

Noen ganger har du kanskje lurt på hvor mye gjeld et land tåler, og hvordan Italia kan ha en gjeld på 120% av BNP og fortsatt holde hodet over vannet? Det skal jeg forklare deg nå.

Neida.

Jeg skal vise deg den boka jeg leser, og som jeg ikke klarer å legge fra meg fordi den fullstendige tittelen er Good Omens - the Nice and Accurate Prophecies of Agnes Nutter, Witch, og fordi den handler om Crowley (an angel who did not so much fall as saunter vaguely downwards) og Aziraphale (an angel, and part-time-rare-book dealer).

Den handler om Dommedag og Tibetans, Aliens, Americans, Atlanteans and other rare and strange creatures of the Last Days, og er så morsom at jeg glemte å gå av bussen i går.

He rather liked people. It was a major failing in a demon.

Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this free will thing, of course. It was a bugger.

Prøev deeen!

Badet er mitt yndlingsrom

Fordi når det er strømbrudd kan jeg dusje med levende lys uten å føle at jeg er en sånn som tenner levende lys for å forføre noen, men så kommer de aldri hjem fordi de måtte jobbe overtid.
Fordi når jeg har flyttet hjemmefra kan jeg drikke kakao i dusjen etter at jeg har løpt meg bort i tåka og tre grader og nesten endt opp i Nittedal.
Men mest av alt fordi det er varmt og låsbart og så langt unna verden som det går an.

Åpenbaring

Jeg kommer aldri

aldri

til å bruke hvit bukse.

Skumring

De lyse sommernettene er brukt opp. Mørket kommer krypende uten at man merker det. Akkurat som tiden og døden og det varme vannet i dusjen som ett minutt senere bare er lunkent. I kveld var jeg på en topp i Maridalen. Kom meg ut litt for seint. Var på toppen litt for seint. Så lå jeg der, med ansiktet i myra, og skjønte at det hadde blitt mørkt. Litt for seint.

Politisk aktivisme

tellin myself its not as hard hard hard as it seems

Tar denne mandagen i hanken og heiser meg opp. Griper megafonen og roper action til meg sjæl. Action, sa jeg!

Denne uka

Denne uka var en dårlig uke, såpass ærlig må det være lov å være. Slækk og sliten i hjertet og hjernen. Produktiv med negativt fortegn. Sofaen vokser snart inn i rumpa mi. Men nok om det. For selvfølgelig skjer det også bra ting på en hel uke, ellers hadde det vært lite vits med uker i det hele tatt.

• Tarzan har vært på besøk, og han var generøs med tungekyssene sine.
• Suzi har hatt bursdag, og feiret ikke mindre enn 222 år.
• Har sett Hodejegerne, den var bedre som fim enn som bok. Dessuten var Jaime Lannister med.
• Usain Bolt har vunnet og vunnet og vært så bra som bare verdens raskeste kan være.
• Jeg løper fortsatt fort, senest i dag (selv om jeg ikke finner noen poster).
• Har sett Winter's Bone, og den var pokker så foruroligende og pokker så bra.
• Disse tre sekundene.
  
• Mamma skal få en valp (nå står det på bloggen, så nå er det sant).
• Men den viktigste, enslige faktoren som gjorde denne drittuka levelig, var en stjålet flaske Pepsi Mæx:

Jeg tar med meg flaska med det svarte gullet og gir meg selv et ubarmhjertig klask i trynet. Så skal vi nok se at den neste uka blir bedre.

De tre agentan

Ho Siri, ho Susanne og han Tarzan.

En ny start

Det kan virke som
crispy, kjølig luft i nesa
haka i et loddent skjerf
tekanne på tekanne på telys på tv-serie
er drømmen
vi har glemt
tær som fryser i tøysko
tørre, blodige hender
mørket
som gnager
tørt brød med leverpostei
kan det virke som.

Skal vi leke?

Hellig morgenstund

Har et bløtkokt egg og opptak av friidrett fra i natt. Leser twitterfeeden og et par blogger. Sender litt mail og får for det meste hyggelige svar. Spoler forbi slegge, diskos og kule. Tenker at hvis diskoskasterne skulle truffet et spesielt punkt, for eksempel et villsvin som løp rundt omkring på banen, altså en slags presisjonskonkurranse, hadde jeg syntes at det var mye morsommere å se på. Eller hva med å erstatte høydelista med piggtråd? Til og med 3000 meter hinder, som jeg egentlig synes er gøy å se på, hadde fått en ekstra dimensjon hvis det lå krokodiller og ventet i vanngraven. Og hekkesprint har jo unektelig godt potensiale, det er jo bare å skaffe noen skikkelige hindringer. Gorillaer som står i bro, for eksempel.