Mitt første halvmaraton: Great success!

Fartsarmbånd er kjempesmart. Lille Garmin koste seg hele veien.

For det første: Jeg er så førnøyd! Jeg har fullført halvmaraton med stil! Det hadde jeg ikke trodd på for et år siden.

På lørdag hentet jeg, med sommerfugler i magen, startnummer og fartsholderarmbånd på Luzerns beste hotel. Jeg valgte et armbånd med tider til 1:35:01, og planen var å legge meg et stykke bak de tidene i starten, og så se om jeg hadde noen krefter igjen på slutten.

Søndag morgen kom, godt hjulpet av at vi stilte klokka en time riktig vei. På starten var jeg så gira, at jeg like så godt løp den første kilometeren på 4:20 og den andre på 4:24, før jeg tenkte at "nå må jeg sette ned farten". Så jeg gjorde selvfølgelig ikke det, og passerte 10 kilometer på 45:15, akkurat etter skjemaet til 1:35:01.

Som jeg tenkte på forhånd, så var det ikke pusten/lungene/kondisen/seigheten dette kom til å stå på, men underlaget. Den skremmende asfalten. For én ting er å klampe seg gjennom en 10-kilometer. Noe annet er å banke seg gjennom 21. Så min store begrensning blei etterhvert et par utrolig såre lår og legger, og jeg tapte en haug med minutter. Tiden til slutt ble 1:39:38, men det er jeg fornøyd med.

Fakta:
1. Jeg holdt motet oppe, og gjennomførte med stil selv om jeg mangler omtrent 200 kilometer på asfalt i halvmaratontempo for å føle at jeg flyter avgårde.
2. Luzern maraton anbefales. Spennende by, ganske rask løype, nydelig landskap.
3. Jeg har fortsatt ikke lært meg å ta det rolig i starten.
4. Dette var ikke mitt siste halvmaraton. 

En av de gamle broene i Luzern.

PS. Jeg er ikke den eneste som har løpt halvmaraton denne helga. Her kan du lese om hvordan Matilde klarte 1:45:06 på Lørenskog.

Nå skal jeg ut på eventyr, for jeg har fått et kall

å fange noen rare dyr, som bor inni en ball. 

Lille Garmin er med. Lille Kindle er med. De letteste, mest oransje løpeskoene er med. Jeg har vaska håret og polert selvtilliten, og er klar for å holde 4:30 per kilometer så lenge som mulig.

Jeg gleder meg. Leggene mine gleder seg til denne korte affæren med asfalt er over (stakkars, de tror fortsatt at dette er noe forbigående). Hallén gleder seg til vi kan få "fokuset over på staketeknikken".

Mål: For det første en viss mestringsfølelse. For det andre å løpe fortere enn 1:38:30.
Hindringer: Har aldri løpt så langt på asfalt før.
Motivasjon: Denne filmen, som vanlig.

Det er nå det skjer! Lykke til, Siri! Du er så sterk, Siri! Heia! 

(snakkes på mandag)

Geitas gode egenskaper

Blir aldri irritert (fluer). Holder sammen med flokken sin. Lett på foten. Glad og lystig. Nøysom. Breker. Følger etter uten å stille spørsmål. Kjærlig. Ikke kresen. Nysgjerrig.

Nå er jeg ikke sikker på om jeg skriver en liste over geitas gode egenskaper eller over egenskaper jeg selv ønsker meg. 

Dagens shopping!

Hundre perlekleshengere! Neida.

1. Hobbiten på lille Kindle, 7 dollar.
2. En pære, 3 kroner.
3. Matavfallsposer, 0,25 kroner.

Cruising, heeee.

Ligger litt tilfeldig henslengt her. På fredag drar jeg og Coachen til Lucerne i Sveits, hvor vi skal løpe halvmaraton på søndag. Spenstig. I går løp jeg den siste viktige økta før løpet, og nå blir det bare utforbakke fram til søndag.

Etter Hytteplanmila er jeg ikke så nervøs lenger. Det var beroligende å få bekreftet at jeg fortsatt har noe av formen igjen i beina. Og den skal jeg bruke opp på halvmaraton.

Årets siste anstrengelse.

Precious

A red sun rises. Blood has been spilled this night.

Slang

I dag tok jeg saken i egne hender. Gjorde dem en tjeneste. For det er da på høy tid å høste eplene sine, ellers råtner de på greina, under skoene eller i gresset.

Putta to små gullklumper i lomma og velta meg tilbake over gjerdet.

Lagde eplehjerter da jeg kom hjem. Kjærlighet, ikke sant. Det er det som er poenget. 

Stopp/start

Jeg gidder ikke å bli en av de magre, stressa damene på 40. De som tjener 900 000 kroner i året, har en arbeidsuke på 50 timer, og bruker under 4 timer på Birken med innlagt ammepause på Kvarstaddammen. Det gidder jeg ikke.

Noe sånt tar faktisk en stund å innse, og da jeg først innså det, brukte jeg en stund på innse at innseinga burde ha praktiske konsekvenser.

Ting jeg har sluttet med:

Aer på eksamen.
Å tjene penger.
Fjodor Dostojevskij.
Å ha lyst til å rope stygge ting høyt.
Å løpe når jeg er for sliten til å løpe.

Ting jeg har begynt med:

Å ikke lese pensum.
Å drikke varme drikker på puffen.
Neil Gaiman.
Å rope stygge ting høyt.
Å blogge nesten hver dag.
Kappe.
Sjokolade hver dag.

Bruker lite tid her.

Fryser

Elsker, men hater strømpebukse.

Søndag

På søndager skal man gjøre så mye rart, så mye som ikke får plass i hverdagen. Å rydde i boden, for eksempel. Eller brunsj. Brunsj, liksom.

Hallén sier at han godt kan vaske badet alene. Jeg skjønner at det er en felle.

43:16 er 41 sekunder raskere enn forrige gang.

I den aller siste kneika. Jeg er den andre røde.

Ny personlig rekord. Ny personlig rekord. Ny personlig rekord. 43:16 er det magiske tallet, så mye bedre enn 43:57. Som Anna sa: Dette lover godt for halvmaraton neste helg.

Målet for dagen var jo å åpne kontrollert: check. Gøtsa på de siste to kilometerne, akkurat nok til å ikke kunne spurte en eneste meter. Perfekto.

Jeg synes dette er så gøy!  Iallfall de sju første kilometerne flyter som bare det, og jeg tenker at jeg kunne blitt ganske mye bedre på 10-kilometer hvis jeg hadde giddet å spise litt flere asfaltkilometer. (Gi meg to år på å komme under 40:00, da!)

Sår i låra. Sår i legga. Sår i rumpa. Sår i knærne.

Da sier vi i nærheten av 1:35 på halvmaraton neste helg, da.

Hytteplanplan

Fra Sentrumsløpet. Meg i tet (neida, gjøn og fanteri).

I morgen er det Hytteplanmila, 10 kilometer på asfalt. Ryktene sier at løypa er ganske lett, og jeg merker at tankene om ny personlig rekord ligger på lur et sted bak minnene om en smertefull sprengåpning på den forrige 10-kilometern. Samtidig er jeg ganske seig i låra om dagen, og resten av skrotten føles absolutt ikke like lett som tidligere i høst. Dessuten er det bare en drøy uke til min første halvmaraton, som jo er det jeg har løpt for den siste måneden.

Allikevel: Når jeg står på startstreken og skvetter litt i løpetightsen, mister jeg alle hemninger. Mitt mål for i morgen blir dermed å ikke bare tenke på lærdommen fra forrige gang, men faktisk praktisere den. Det vil si å roe meg ned de tre-fire første kilometerne, og så se hva jeg kan få til på de seks siste.

For ordens skyld: Jeg har løpt to 10-kilometere i mitt liv, begge i år. Først var Sentrumsløpet (44:28), andre var 10 for Grete (43:57). Tiden i morgen er ikke det viktigste for meg, men å føle at jeg løper riktig, altså har en del å beine med. Vil løpe fortere enn 44:28, gjerne under 44:00, og aller helst ny personlig rekord.

Snakkés efter løpet.

Facebook

1. Ikke inviter hele vennelista di til et arrangement, med mindre du bare er venner med de andre i korpset. 
2. Geipesmiley (altså :p ) er forbudt.
3. Statuser med "lik denne statusen" i teksten har en øvre aldersgrense på 16 år. 
4. RIP etterfulgt av et navn er forbeholdt kjæledyr. 
5. Ikke slett noen fra vennelista di fordi du ikke er sammen med venninna hennes lenger (hallo! Vi var venner først!).
6. Er dere venner i den ikkedigitale hverdagen, må du gratulere med dagen i den ikkedigitale hverdagen også.
7. Begrens den kreative tegnsettingen!!!!!!!!!!!!!!!!! -_- <3 
8. Å være kryptisk er forbudt. Det er heller ikke lov å skrive intææææærnt på et arrangement der også mennesker utenfor den invidde sirkelen deltar.
9. Det er lov å like en oppdatering fordi den er så latterlig. 
10. Hvis du har 1700 venner, vil ikke jeg være en av dem. 
11. Grunnen til at jeg må spørre hva du driver med om dagen når vi møtes på bussen, er at du spammer så mye at jeg har krysset deg vekk fra nyhetssiden min.
12. Vær konkret. Ikke skriv at du er kjempefornøyd med halvmaraton. Skriv hva du løp på, taktikken før start og følelsen underveis.
13. Du kan godt poste oppdateringer om barna dine. Hvis de har lært seg å banne, boner gulvet med banan, eller faktisk er på tv i kveld (Lano-reklame er forbudt).
14. "Jeg har sett deg på facebook" er fortsatt litt ekkelt. Kanskje greit som sjekkereplikk i 2013.

I morgen er fredag. Snart er det jul.

Jeg har lest 100 sider i denne boka. Dette er det eneste jeg har gula ut. Det er enten de mest bortkastede eller de mest verdifulle sidene jeg har lest i hele mitt liv.

A single man in possession of a good fortune

Jeg snubler nedover steintrappene, denne kjolen er vanskelig å bevege seg i. Mye stoff rundt beina. I siste liten får jeg tak på gelenderet og knuger rundt det med begge hendene.

Are you all right, miss? sier en stemme bak meg.

Jeg rødmer flere steder på kroppen, for denne stemmen kjenner jeg.

Yes, just feeling a little faint, sier jeg, med perfekt britisk aksent.

Let us take a turn together, sier han, og tilbyr meg armen sin.

Og det var historien om hvordan jeg møtte Mr Darcy.

Hello, my name is Siri.

Jeg som var bekymret for at navnet mittt var litt for kjapt og litt for eksotisk for de store arenaene i verden. Nå skjønner de kanadiske innvekslingsstudentene hva jeg heter på første forsøk.

Til riktig lønn kan jeg godt være din personlige assistent.

Skal bare

Nå bare klasker jeg meg i trynet og får gjort greiene mine, liksom. Logg av, logg ut, knyt på skoa, gå ut døra. Hvis jeg hørtes viktig og opptatt ut nå, så er det ikke sant. Jeg skal bare ut med søpla, spise lunsj med min far og kanskje, bare kanskje, lese et par sider makroøkonomi.

Først skal jeg bare melde meg på Birken. Og se én episode av Arrested Developmet. Og kanskje bake litt.

NEI! SKJERP DEG!

Nice cærdigan

Veit jeg sa at jeg ikke har kjærlighetssorg, men hjertet har faktisk et lite gnagsår om dagen. Nathan er ikke med i sesong tre, veit du, og det er jo bare meningsløst.

It breaks my heart. You’re wearing cardigans! We had it all. We fucked up bigger and better than any generation that came before us. We were so beautiful! We’re screw-ups. I’m a screw-up and I plan to be a screw-up until my late twenties, maybe even my early thirties.

Bra det finnes 40 000 youtubevideoer og 16 000 fantumblrs om han, da. 

Hvis det ikke er ødelagt, trenger du ikke å reparere det.

Det er den tiden i uka, måneden, året. Da jeg ligger på gulvet, leser Neil Gaiman, spiser kjeks og drikker te. Dette har ingenting med å blø fra dåsa å gjøre, dette er bare en reaksjon på livet. Som jo er ganske bra. Jeg har verken kjærlighetssorg, beinhinnebetennelse eller kontroll. Derfor feirer jeg livet med American Gods og et par kanner keemun.

Et steinkast

En morgen, egentlig alle morgener, er det dette jeg ser fra kjøkkenvinduet som også er stuevinduet mitt. Vårt. En gul busk som synes det er altfor mange mandager i året. Noen som bygger hele dagen og hele natta på nabotomta. Borettslagslederen som raker løv fra gresset og klipper hengelåser når de henger for lenge. Hver vår og hver høst arrangerer hun dugnad med pølser og Solo.

Vi har 52 kvadratmeter, 10 minutter med bussen til mamma, 300 meter til skogen og egen puff.

Dette er kanskje ikke det beste stedet å bo i hele verden, men det er nok på topp 10-lista.

Ukas trimmings

Jeg er skikkelig sliten. Sånn sliten som man er den siste halvtimen av lange, lange turer, men de siste to dagene har jeg vært så sliten hele tiden. Generalprøven på halvmaraton på fredag kostet mye, og i dag har jeg vært ute på langtur igjen. Kanskje det er på tide å slappe av litt. Får høre med coachen.

Denne uka har jeg trimmet følgende:

Mandag: En lang tur, 2:25
Tirsdag: Rulleski 1:00
Onsdag: Baneintervall 800m x 7 (ca 3:10 på hver 800m)
Torsdag: Joggings 45 minutter, noen stigningsløp
Fredag: Generalprøven 1:45
Lørdag: Rulleski 0:40
Søndag: Langtur 2:45

Treningsplanen kan du lese her.

Beste treningstur: Generalprøven.
Kjipeste treningstur: Generalprøven.

Godt sponset av noen heldige plasseringer i motbakkeløpene i Maridalen, ble jeg i går mor til lille Garmin. Foreløpig er jeg ekstatisk, og gleder meg til tusenvis av mil sammen.

Det er 14 dager til halvmaraton. Er nervøs.

Livet med en toppidrettsutøver VII

Når du tror det er tid for litt erotisk massasje, også er det bare såre legger han vil ha massert. Mens han ser på sykkel på tv.

Må ha det. Bare må ha det.

Pepsi Mæx kan ha den virkningen på folk. Og fe. Og hamstere.

Generalprøve

Hva er det som får meg til å henge over vannkrana på den måten der? tenker du. Jo, det skal jeg fortelle deg. I dag har jeg løpt 21 kilometer på asfalt. De sportslig interesserte vil kjenne igjen dette tallet og se det i en større sammenheng, nemlig at jeg skal løpe halvmaraton om to uker.

Fakta: 21 kilometer på asfalt i Maridalen. De første sju kilometerne i ganske rolig tempo, de neste sju litt raskere enn veldig behagelig. Planen var å løpe den siste tredjedelen veldig fort, men jeg feiga ut etter fem raske og veldig harde kilometer, og jogga det siste stykket. Uansett er jeg veldig fornøyd, for etter 21 kilometer viste klokka 1:45. Det lover jo godt for målet om å løpe under 1:40 på Den store dagen, både med tanke på høydemeterne i Maridalen og at den første tredjedelen gikk såpass sakte. 

Lærdom: Asfalt er noe annet enn grusveier, spesielt når distansen er lenger enn 10 kilometer.

Det er 16 dager til halvmaraton. Er litt nervøs.

Kåssolini

I kveld har jeg sett Else Kåss Furuseth rekonstruere en Sigvart Dagsland-opptreden hun gjorde i femteklasse. Med vindmaskin og et hvitt, flagrende silkelaken.

Best.

F-f-frokost

Mandag er grøt med eple, sukker og kanel, og en kopp med Earl Grey. Tirsdag er second breakfast med knekkis med egg og kaviar, smoothie av blåbær, kiwi, gulrot og yoghurt, og en kopp med grønn. Onsdag er bløtkokt egg, korn, morgente og smoothie av bringebær, blåbær, eple, appelsin og melonyoghurt. Torsdag er en banan.

Kjære Kindle, vi skal bli så gode venner

Apropos hår

Hallén er bra med kjøkkensaksa

Toppen av latskap er å klippe av seg håret istedenfor å vaske det. Nå ser jeg ut som en 10 år gammel gutt igjen, men det er sånn jeg liker det. Denne sveisen står bedre til kappa og humøret. Suck on that, frøken Kuuuuuuurer Du Aldri Håret.

Knute på sløyfa

Tok på den blå sløyfa, sa det var til støtte for kampen mot prostatakreft. Egentlig var den en avledningsmanøver for det faktum at jeg ikke har vasket håret på en uke.

Fikk så dårlig samvittighet at jeg donerte halve studielånet til Kreftforeningen.

19 dager til halvmaraton

Snørr på vantene.

Forrige uke trimmet jeg etter planen:

Mandag: kort joggings.
Tirsdag: Skjennungstua Opp, huttetu.
Onsdag: kort joggings.
Torsdag: Ekspedisjon 2:40.
Fredag: Liten tur på rulleski.
Lørdag: Variabel distanse på bane.
Søndag: Kort joggings.

Det skjedde to nevneverdige hendelser i min løpeverden:
1. Buffene og vantene måtte fram.
2. Løp på bane for første gang på aldri så lenge.

Beste treningstur: Baneløpinga, uten tvil. Det var gøy å gjøre noe annerledes, og jeg har kjempegodt av å lange ut og prøve å flyte bortover. Tror det er bra for halvmaraton. Anbefales!

Kjipeste treningstur: Synes disse korte joggeturene er noe tull, men det synes ikke Coach, og da får jeg forholde meg til det.

Det er 19 dager til halvmaraton. Er foreløpig ikke nervøs.

TGIM

Etter ørepropper, sauetelling og diverse mistenkelige avslapningsteknikker, skjønner jeg det. Jeg skjønner hva som gikk av min ellers fornuftige nabo, da hun natt til fredag åpnet vinduet og desperat ropte ut i mørket, mot byggeplassen som aldri sover: Jeg betaler faktisk skatt!

Svisjingens tid har kommet.

Lykke.

Og så blåste jeg ut lysene og ønsket meg en kappe. Simsalabim, så lå den innpakket på dørstokken, med kort fra Susanne.

Nå er det tid for litt alvorlig kappesvisjing. 

22 for 22

Den eneste sannheten i verden er at vi blir eldre, så jeg kan like gjerne innfinne meg med det. For å hakke et lite skall i panikken over studielån, null inntekt og ti leste pensumsider på to måneder, har jeg laget en liste med 22 ting som er bra med å være 22 år:

1. Lørdagsgodt, og ikke bare på lørdag.
2. Inngående kjennskap til youtube.
3. Ingen vet hvor jeg er hvis jeg ikke vil at de skal vite det. 
4. Kan prøve å lage en fantastisk vegetarrett, og ringe til mamma når det svir seg. 
5. Ingen av foreleserne kan ringe til mamma. 
6. Det er lov å kaste snøball. 
7. Fullstendig ansvar og full risiko. 
8. Seriemaraton. 
9. Timesvis på badet. I skittentøyshaugen, foran speilet, i dusjen, på gulvet. 
10. Pepsi Mæx-shot (det er bare Pepsi Mæx i Pepsi Mæx-shots, men man shotter det også merker man hvordan magien sprer seg i kroppen). 
11. Å vise fram deltakerpremiene sine til gjester som synes de er minst like imponerende som samboeren sine NM-medaljer. 
12. Sitte på Puffen. 
13. Ha en hamster kravlende under genseren. 
14. Prøve å overtale mamma til å skaffe seg en hundevalp, for hallo, jeg er jo 22 år, full av ansvar og energi og hjelpsomhet, jeg skulle skaffet den sjæl hvis jeg hadde mer enn 134 kroner på konto. 
15. Misfits. Nice cææærdigan. 
16. Earl Grey. 
17. Mulighetene. 
18. Ingen synes det er rart at man ikke vil feire bursdagen sin med vodka og piñata.
19. Trenger ikke spise kokte poteter. 
20. Å rope pikktryne! høyt.
21. Å tenke at ikke alle kan være venner, men alle kan for pokker oppføre seg ordentlig mot hverandre.
22. Være usikker på om det er en motsetning mellom nummer 20 og nummer 21.

Og så blåste jeg ut lysene og ønsket meg en kappe.

22 år

Fått nye skihansker. "De gamle var jo fra OL på Lillehammer".

22 år. Kanskje det er på tide å gjøre noe med livet mitt. Stryk kanskje.

Men i dag er det min dag, og jeg får bestemme programmet. Planen er: frokost på senga, løpings, festmåltid til lunsj, se tre episoder av Doctor Who, danse på kjøkkenet, spise middag hos mamma, ikke se på Quiz Dan, og kanskje avslutte kvelden med et brak, eller kanskje sovne på fanget til Hallén. Ikke så forskjellig fra andre dager, med andre ord. Det betyr vel bare at de fleste dagene er som en fest, og at jeg bør lese de tre første setningene jeg skrev i dette innlegget én gang til. I morgen.

Gratulerer med dagen, kjære meg!

For spesielt løpeinteresserte

Forberedelser

Hvis du ikke er interessert i løping, trenger du ikke lese videre.

Her på bloggza har vi ingen hemmeligheter, så her kommer treningsprogrammet mitt fram til halvmaraton i Lucerne i Sveits 30.oktober. Målet må være å løpe fortere enn 1:40. Eller kanskje enda litt raskere? Det må jeg tenke litt på. Uansett. Her er planen:

Mandag 03.10: joggings 0:40
04: Skjennungstua Opp
05: Joggings 0:40
06: Langtur 2:20
07: Rulleski 1:00
08: Variabel distanse (oppvarming, deretter 36 min distanse med fartsendringer underveis. 3 minutter litt fortere enn rolig, 3 fortere, 3 minutter enda fortere, 3 minutter litt fortere enn rolig, 3 minutter fortere, osv)
09: Joggings 0:50
Mandag 10: Langtur 2:30
11: Rulleski 1:10
12: Intervall flat (800 m x 7)
13: Joggings 0:45 + stigningsløp
14: Ca 20 km progressivt på asfalt (for å prøve meg litt fram.)
15: Slappe av (eller rulleski 0:50)
16: Langtur 2.45
Mandag 17: Intervall flat (1 min x 20)
18: Rolig 1:15 + stigningsløp
19: Rulleski 1:30
20: 1. Rolig 1:30 2. Intervall motbakke 5+4+3+2 (progressivt)
21: 1. Joggings 0:50 2. Rulleski 1:00
22: Hytteplanmila :)
23: Langtur 2:45
Mandag 24: Slappe av
25: Intervall flat 1600 m x 4 (kontrollert)
26: Slappe av
27: Rolig 1:20
28: Slappe av
29: Joggings 0:40 + stigningsløp
30: Løper fortere enn 1:40 på halvmaraton!

Er du en middelaldrende mann med meninger om planen og synes kommentarfeltet blir litt for lite for deg, kan du ta kontakt med min far på 95121189. Det er han som har laget programmet.

All that is gold does not glitter

Noen ganger må jeg bare ta på kappa mi. Så svisjer og svosjer jeg rundt i leililgheten mens den slår om føttene mine, eller kanskje jeg står i et hjørne og er helt usynlig. Å spille Zelda er mye bedre med kappe.

"Men det der er ikke en kappe," sier Hallén.
"Jo, det er det," sier jeg.
"Nei, det er et pledd," sier Hallén.
"Din dritt," sier jeg.

I morgen har jeg bursdag, og det eneste jeg ønsker meg er det eneste jeg aldri kommer til å få. En skikkelig kappe. Med hette. 

All happiness depends on a leisurely breakfast

Søndag er egg og bacon-dag. Mandag er en kopp med te og en kjapp kornblanding. Tirsdag er frokost til middag som er brød med kokt egg og kaviar, gulrot og Pepsi Mæx. Onsdag er korn, te, eple fra Hardanger og bløtkokt egg. Torsdag er korn og kiwi.

Hver dag er en god frokostdag.

Knaker så det tenker

Den pene av oss.

I går poserte jeg på tenkesteinen mens jeg tenkte. Knak, knak, knak. Burde skrive litt poesi, tenkte jeg. Om alt det grumsete og hårete mellom ribbeina. Så jeg satt meg ned med en fillete notatbok og en ganske stilig penn. Alt var klart for ordmagi. Men ingenting kom.

Du er nok for lykkelig til å skrive dikt som ikke rimer, sa min bror.

Den smarte av oss.

Så vi gikk hjem og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Seig i sessen på Skjennungstua Opp

Bilde fra kondis.no

I går løp jeg med tidtakning igjen, fra Hammeren til Skjennungstua. Her er det stigning, men ingen dødskneiker, sånn som det har vært på de andre motbakkeløpene i Maridalen. Siden hele løypa går på grusvei, brukte jeg de raskeste skoene mine. Ikke at det hjalp noe særlig, jeg var død som marinert sild i både legger og lår, og kanskje litt tafatt i hodet. Denne gangen var det helt greit, det har tross alt blitt veldig mye beining i det siste. Jeg løp på 30:56, en tid jeg har planer om å forbedre. En gang.

Nå blir neste løp Hytteplanmila 22.oktober. Det er 10 kilometer, men høydepunktet i oktober kommer helga etter, da 21 kilometer står på programmet. Nå blir det godt å få trent litt igjen, den siste måneden har jeg bare slappet av etter løp eller slappet av før løp. Og det har blitt noen bra løp, for eksmpel min nye rekord opp Mellomkollen, Gaupekollen Opp, 10 for Grete og Oslos Bratteste.  

Men i dag, i dag skal jeg bare ligge på sofaen.

Rastløs

Vi moderne kvinner tar livet vårt i egne hender og pusser og polerer til det passer perfekt. Vi har hundre prosent ansvar for vår egen lykke, og hundre prosent ansvar for vår egen ulykke. Det står det i The Secret of Giving Your Inner Light the Power to Shine Like a Godess in the Now. Vi trenger sjelefred, sjelefyll og sjelebalsam.  

Tok meg en tur i skogen, jeg.

Beklager

Jeg vil benytte anledningen til å beklage en hendelse som fant sted her på sirivil.blogspot.com, den 03.10 klokka 17:46. I en kommentar under innlegget Klatremus, bruker jeg ordet ”lavkarbo kur”, som på ingen måte er et ord i det hele tatt. Skrivefeil kan jeg godt tolerere, dette er jo bare slarv fra min egen hjerne. Orddelingsfeil, derimot, er av en helt annen karakter, og symboliserer en motvilje mot å betale skatt, et hat mot Staten og en brennende interesse for billig sprit, som jeg på ingen måte står for. 

Beklager det inntrufne.

Siri

Til deg

Litt kjærlighet til deg på en helt vanlig mandag. En helt vanlig mandag da bussen var for tidlig ute, og du bare fortsatte å løpe selv om du skjønte at du ikke kom til å rekke den, for det ser jo så dumt ut når folk bare stopper. Et vaffelhjerte til deg på en helt vanlig mandag, da du hadde glemt matpakka hjemme og der røyk det innskuddet på feriekontoen. Kjærlighet til deg som så noen bilder på Dagsrevyen som ikke hører hjemme på Dagsrevyen, men på et hyggelig album på facebook. Her er en vaffel til deg som ikke tør å gå ut av leiligheten, og en vaffel til deg som ikke tør gå hjem. Dette er litt kjærlighet til deg som moste en banan i veska.

Hvis ikke vaffelhjertet hjalp, kan du alltids se på andunger på youtube. 

Verdens hyggeligste seriemorder

Venter på Hallén

Dexter er tilbake! Hvordan sjonglerer han rollene som alenefar og seriemorder denne gangen? Aner ikke, men regner med mange forviklingar.

The only real question I have is why in a building full of cops, all supposedly with a keen insight to the human soul, is Doakes the only one who gets the creep from me. 

Blod! Blod! Blod!

Det beste med søndag