Mål 2012

Ha det gøy hver dag
Skaffe en ny jobb
Fullføre Birken uten tårer
Nærme meg 42:00 på 10 km
Perse godt på halvmaraton
Svare "veit ikke helt" når folk spør hva jeg driver med
Ta litt ansvar

Men ikke i kveld:

2011

Det var 1. januar 2011 og jeg skrev at 2011 skulle være det året alt gikk oppover. På en måte ble det sant. Jeg har løpt mye i motbakke. Og:

Vært i Paris, Berlin, Lucerne.
Gått mitt første skirenn, men ikke klart Birkebeinerrennet.
Kost med hamsterne.
Så: Game of Thrones, Californication, True Blood, Arrested Development, Justified, the Walking Dead, Misfits.
Følt en stor mangel på mening og drivkraft, så jeg begynte å løpe.
Satt omtrent 12 personlige rekorder.
Lest litt igjen. Endelig.
Drakk mer Pepsi mæx enn noen sinne. 1, 2, 3.
Vært i Stoupa igjen.
Sittet mye på Puffen.
Endelig fått en kappe.Og bjeller.
Fylt 22 år.
Spilt Zelda.
Blogga masse.
Twitra 1800 ganger.
Fått en krøpling i leiligheten. 

Mine beste blogginger: 
1. Sannheter på veien
2. Flaks
3. Sitter i et hjørne og gnager

Årets mest representative bloggings: Nei.

Nå skal jeg lete i hjertet og hjernen, og finne ut hva jeg ønsker meg i 2012. 

Årets mest representative bilde

Årets beste julegave

Til jul fikk jeg bjeller. Skikkelige, bråkete bjeller på et blankt silkenbånd. Perfekte, runde, av gull. Ringleringle, sier de, der de henger rundt halsen min. Skrangleskrangle, kimer de når jeg ringer til julefrokost. Klirrklirr, bråker de når jeg kaller på oppmerksomhet. Brødrene mine hater dem, selvfølgelig. Jeg elsker dem.

Jeg er en bjellesau.

Favorittkvitter del 6

Filmhistoriens tre mest tårevåte øyblikk

1. Mofasas død  - Løvenes konge. Se på youtube her. Bilde her.
2. Shadows hjemkomst - Den utrolige reisen. Se på youtube her. Bilde her.
3. Gandalf faller i dypet - Ringenes herre. Se på youtube her. Bilde her. 

God jul, a!

Hilsen oss i Awkward Family Photos

Cheerio, Miss Sophie

Det er lille julaften, klokka er 23:16. På soverommet synger et sovende menneske med nesa. Juletreet er eneste lyskilde i stua og jeg står bøyd over spisebordet. Arbeider lydløst. Teip og gavepapirrester klistrer seg til ullgenseren min, et papirkutt svir på tommelen, men dette prosjektet må i land. Og det må i land nå.

Favorittkvitter del 5

Spørsmålet er hvor mange brente mandler det er plass til

Marits julefavoritter: brente mandler og sjokoladetrukne cashewnøtter

Når man er i dårlig humør gjelder det å være sammen med personer som gir deg noe. Glede, for eksempel. Derfor hadde jeg og Marit litt kvalitetstid på sofaen i morges.

Og straks var alt så mye bedre.

Den mørkeste dagen i året

I dag
Får en tredjedel av kjøleskapets innhold i trynet når jeg åpner døra. Merker ikke at trikken har kommet og gått mens jeg har ventet. En gæærn dame sier at jeg må stå fram og ta ansvar for det jeg har gjort mot henne. Unnskyld, sier jeg. Bislett er stengt, jeg faller av tredemølla. Jeg går på McDonalds.

Til vanlig synes jeg sånt er morsomt, men det er ikke til vanlig, det er den mørkeste dagen i året. Noe er ødelagt inni meg. Ikke hjertet heldigvis, og jeg tror ikke det er så ødelagt at det ikke kan fikses. En liten slitasjeskade på sjela, kanskje.  

Men jeg går aldri på McDonalds.

Noe er ødelagt, og det har vært sånn en stund. Tror ikke det blir bedre med mindre jeg gjør en eller flere av disse punktene:

1. Begynner å tove
2. Får en svær tatovering av en skikkelig fin pingvin
3. Rydder opp i mitt eget rot

Sånn er den mørkeste dagen i året. Kanskje trenger jeg lys, kanskje trenger jeg varme, kanskje trenger jeg et slag i trynet med juletrefoten. 

Julete julete

Du veit at du sender ut en bestemt type signaler når du får julete av fire vidt forskjellige mennesker. En type signaler som sier  nå skal vi kose oss, for faen.

Trim uke 50

Målet for uka var å ta den første skituren: check. Det var enda tyngre og vanskeligere enn jeg hadde trodd, og følelsene rundt dette birkebeinerprosjektet fikk seg en liten knekk. Samtidig er det jo bare én ting å gjøre, og det er å gå mer på ski. Derfor setter jeg målet for uke 51 til hele to skiturer. Nå er det jo bare en måned til det første skirennet. At distansekortet mitt henger på korktavla hjemme, gjør det hele litt lettere. Jeg er allerede 15 kilometer nærmere gull!

Løpt: 66 kilometer
På asfalt og bane: 66 kilometer (Åja, det er derfor jeg er så stiv i leggene)
Annet: én skitur (15 km), én time på ellipsedrittmaskinen
Tid: 9 timer og 10 minutter
Styrketreninger: 2
Ukas viktigste økt: skituren
Ukas grunn til å være stolt: to styrketreninger, pluss ellipsedritt

Da var Prosjekt Birken skikkelig i gang for vinteren, og jeg lurer på hvorfor jeg i det hele tatt gidder. Så husker jeg hvor forbanna jeg var etter forrige forsøk.

Den store utfordringen i vinter tror jeg blir å få gått nok på ski til å fullføre Birken skikkelig, samtidig som jeg får løpt nok for min egen sjelefred.

Pågangsmot: 6/10

Dagens outfit

Ny juletruse (i julekalenderen) og nye lepper (i førjulspresang av Hallén).

Favorittkvitter del 4

Kranz

Har fått julekaker av reservebestemoren Hallén. Dette kaller hun en berlinerkrans. En berlinerkrans! Skal gi deg berlinerkrans, jeg! En ekte berlinerkrans er ikke bare søt og smuldrete, den er laget av mormor.

Min mormor.

Nissefar

Vi har fått en julekalender fra Amerika. Foreløpig har pakkene inneholdt julenips, julekluter, juletrepynt og, ikke minst, julegodteri. Ingen tre meter høye, oppblåsbare plastnisser, eller neonreinsdyr til å glede resten av borettslaget med, altså. Når det er sagt, så ser jo den aller siste kalendergaven lovende ut med tanke på den oppblåsbare nissen.

Den skal stå midt på fellesområdet, pekende på det veldig store juletreet, med et perverst smil om munnen.

Fram med kjolene.

Nå skal vi på Hallénernes første julefest for året. Det pleier å være en sju-åtte stykker, og er alvorlige greier. Jeg må sitte ved barnebordet, for eksempel.

Positivt: Krøplingen er i godt humør, for første gang på to uker!

15 ting jeg fraråder

1. Å ha ekstra penger på kontoen når du drar på ferie, "i tilfelle krise".
2. Torsdagsmagasinet til Dagbladet.
3. Dan Børge Akerø.
4. Å helle Jägermeister i drikkevannet på hytta.
5. Å tulleringe på døra til naboen hver dag i en måned. 
6. Å ta eksamen på sparket.
7. Å ta eksamen.
8. Sinte kommentarer på facebook.
9. Å være arbeidsløs.
10. Løping på tom eller veldig full mage.
11. Høye hæler over lengre tid.
12. Å rope shut the fuck up på t-banen i rushtida. 
13. Slitsomme fjellturer.
14. Birkebeinerløpet.
15. Å si jeg kan godt gjøre det, jeg.

Favorittkvitter del 3

Tvungen omstart

I dag har jeg trykket hardt på restart-knappen, og tvinger meg selv til å være klar for en ny uke. Tvingtvingtving. Når man tvinger seg selv lenge nok, merker man ikke at man blir tvunget lengre. Tvingtving.

Trimmings uke 49

Denne uka har vært heller dårlig på treningsfronten, med vondt i magen, eksamen og en krøplete samboer. Unntaket var selvfølgelig den supre 3000-meteren på torsdag. Når det går treigt med løpinga, er det bare én ting å gjøre: få nye løpesko.

Neida, men det hjelper godt.

Kilometer løpt: ca 60
Styrketreninger: 2
Ukas høydepunkt: 11:31 på 3000.
Ukas tøffeste avgjørelse: ringe til mamma og bli henta i Maridalen istedenfor å løpe hjem.
Ukas grunn til å være stolt: Trent styrke to ganger (støl).

Nå spørs det om jeg ikke får spenne på meg skia snart, bare utsetter og utsetter det. Det får være målet for neste uke.

Pågangsmot: 7/10

Spikke, sage, lime, banke

I dag våknet jeg og hadde lyst til å halalslakte en sau og skrive et blodig FUCK på den hvite soveromsveggen. I det minste knuse et kjøkkenglass og grise med sjokolade på spisebordet. Jeg måtte bare sette meg ned og planlegge denne ødeleggelsen i nærmere detalj, sånn at det ikke skulle bli så mye å rydde opp etterpå. Så jeg tok meg en klementin og tente ventelyset mitt. Skrudde på Sissel og Odd. Og fant ut at jeg får vente til etter jul med all denne ødelegginga.

En typisk tur til frisøren

Frisør: Kurer du håret? 
Jeg: Nei.
Frisør: Bruker du noe leave-in-produkt?
Jeg: Nei.
Frisør: Balsam?
Jeg: Nei.
Frisør: Hva slags shampo bruker du?
Jeg: Vet ikke.

Frisør: Er det lenge siden du klippet deg?
Jeg: Et par måneder.
Frisør: Men jøss, hva har skjedd her?
Jeg: Kjøkkensaksa.
Frisør: Vi klipper det litt asymmetrisk, så får du tilfredsstilt det behovet der.

3000 meter

I kveld, for å feire juleferien, løp jeg 3000 meter så fort jeg kunne. Det er nemlig en god test på løpinga. Og det var megasuksess! 11 minutter og 31 sekunder brukte jeg, noe som er tilnærmet lik 3:50 per kilometer. Til sammenligning brukte jeg 12:31, nøyaktig ett minutt dårligere, i mai.

Superfotograf: Solveig

For å løpe 10k sub 40 (legg merke til språkføringa her), må jeg løpe på 3:59 per kilometer. Dette lover megamegamegamegamegabra! Jeg er så fornøyd, så fornøyd!

Favorittkvitring del 2

Tørkerull

Jeg synes synd på de som bor alene og blir påkjørt av en trailer. De trenger hjelp, ikke sant. Hjelp til å skjære brødskiver, hjelp til å holde humøret oppe, hjelp til å ta på sokkene. Og jeg er en skikkelig bra pleier. Jeg skreller appelsiner, kaster istykkerrevne klær, holder pressekonferanser om Halléns helse, og bare en gang i blant må jeg låse meg inn på badet og grine litt.

Midt oppi dette kaoset av smertestillende piller og frossen grønnsaksblanding på hovne ledd, er det én ting jeg synes får for lite oppmerksomhet: tørkerullen.

Tørkerull er så bra. Riv, tørk, kast. Enkelt og greit. Tørkerullen tar alt fra iskrem på kneskinna til sovesikkel i julegodtskåla.

Håper at de som bor alene og blir påkjørt av en trailer har skikkelig mye tørkerull.

Skarre værra litt tørkerull?

Favorittkvitter del 1

Ønsket meg snø

Dette lover godt for resten av ønskelista.

Ønskeliste

1. En snølykt i hagen på julaften
2. Lurepakker
3. En liten hund med sløyfe på
4. At Sølvguttene synger julen inn
5. Snø (Birken)
6. At kneet til Hallén gror fort
7. At Dobby brukte the Resurrection Stone
8. En (liten eller stor) gevinst på Flax-kalenderen
9. Lukt av røkelse i alle kriker og kroker
10. 250 000 kroner

Dagens Outfit

Gjør nissestreker for å få langlua mi på julaften. I natt ga jeg Hallén fluortabletter istedenfor smertestillende. Og i morges har jeg spylt inngangspartiet til C-blokka, der alle pensjonistene bor. Haha!

Trim uke 48

Man lar jo ikke en trailer stoppe treninga! Denne uka har det blitt litt færre kilometer og litt mer fart. Det trengs når man skal løpe fort på 10-kilometer.

Kilometer løpt: 65
Tid: 7 timer og 30 minutter
Tre bra løpeturer: 1. Fartstrening, 4x400m + 4x200m. Bra for å få fart i rumpa. 2. 1000-metere på Bislett, fem stykker på ca 4:00 (ca 1:30 pause). Man må jo løpe fem før man kan løpe ti. 3. Et lite motbakkeløp på lørdag.

Det lille motbakkeløpet kan du lese mer om hos Matilde, som debuterte på bakkeløp. Tøft gjort, en lørdag i desember! Jeg merker godt at jeg ikke er så veldig på hugget, og at jeg ikke har løpt noe i motbakke de siste månedene, men det er jo så gøy! Det er tilfredsstillende å nå mål når mål ligger på toppen.

En dag kommer jeg meg over på andre siden

Nå klatrer jeg nærmere målet for hver eneste uke, og en strålende/regnfylt/kald/varm dag tipper jeg over på andre siden av gjerdet, og løper 10-kilometer raskere enn 40 minutter.

Til uka blir det 3000-metertest, og dét kan bli interessant. Håper på å bruke ikke så mye mer enn fire minutter per kilometer, kanskje snakker vi lavt nede på 12-tallet?

(Nå sitter Arne Post i sofaen vår. Jeg vil snakke om Birken og få noen treningstips, men han vil bare trøste Hallén.)

Hamsterbursdag

Hallén har kommet hjem med brukne bein, ledd som endelig er i ledd igjen, en havarert skisesong, og et ganske stort skrubbsår på nesa.

Men viktigere enn det: I dag har hamstern bursdag! Kjære, lille Marit blir ett år i dag! Det betyr selvfølgelig baking, og som andre bursdagsbarn, får hun sleike redskapene.

Gratulerer til verdens beste gnager!

Fordelene ved å bli påkjørt av en trailer

Hallén har blitt påkjørt av en trailer. Han kommer til å bli helt fin. Jeg vasker kjøkkenvifta. Og hulrommet bak vaskemaskinen. Og sorterer feriebilder fra 2007. Og bretter klær. Og kaster forelesningsnotater. Han kommer til å bli helt fin.

Han kommer til å bli helt fin.

(Oppdatering: Det er helt sant, altså, han kommer til å bli helt fin. Har noen brukne bein og kutta tråder, men sånt kan fikses.)

Juleengel

Dette er engelen min, den eneste julepynten jeg tok med meg hjemmefra da jeg flytta. Den er skikkelig fin, og mest sannsynlig laget av noen med Downs eller medfødte utfordringer. Jeg har nemlig fått den av mamma.

Mamma liker best julepynt som er laget av folk med Downs. I tillegg til godt humør er nemlig downserne født med et vilt talent for juleverksted. De er så flinke til å klippe, lime og strø glitter at de kan leve av det. I fløyelsdekte hyller stiller de dem ut, glitrende engler med ekte fjær i vingene, morsomme nisser uten ansikt, og til og med et jesusbarn eller to.

Folk med Downs har aldri laget engler av pasta.

Dorullnissene mine ble pent pakket vekk i pappesker, og så aldri mer lyset fra adventsstaken. Vi hadde nemlig gullakkert julepynt med glimt i øyet og bittesmå, tova nisseluer.

I dag er det 1. desember og merket på primstaven er en støvete pappeske med julepynt.