Snøen har kommet til Oslo igjen, og jeg veit ikke om jeg skal le eller grine. Det er en uke til Birken, og jeg gidder ikke mer. Jeg spyr av å tenke på å ta på meg skiene. Jeg kaster opp i hjernen når jeg putter føttene i skiskoene, må lukke øynene når jeg trer sekken over skuldrene.
Men det er bare ei uke igjen, kanskje fire, maks fem skiturer. Jeg må bare gjøre det, må bare få det gjort.
Stå på. Bare tenk på følelsen du får når du har fullført Birken.
SvarSlettMålet er i sikte! You can do it!
SvarSlettHold uuuuuut!
SvarSlettSnart kan du løpe så mye du vil. Og kjenner jeg deg rett så tar du sikkert merket.
Snart, snart er våren her!
Heia Siri! Jeg har troen! Snart er det løping for alle penga, og da trosser jeg bæsjelukten og tar en Bislett-trening med deg.
SvarSlettJa! Det er en fin gulrot!
SlettKom igjen, stå på de siste turene=) Snart kommer hvileuken og karbooppladning, så er det bare å suse avgårde i rennet, og deretter pakke ski og staver godt ned. Hvert fall til neste år=)
SvarSlett<3 karbooppladning <3
SlettTakk for all peppen, folkens. Dere er heiagjengen min. Med cyberpomponger og digitale heiarop!
SvarSlettJeg har aldri skjønt de greiene der, but then again, jeg er IKKE en ski person. Også er jeg ikke sprek. Jeg sku ønske jeg var sprek, uten at man måtte trene.
SvarSlettAkkurat nå skjønner jeg det ikke sjæl.
Slett