tirsdag 29. mai 2012

Lolita

Vladimir Nabokov - 1955 - 330 sider

You can always count on a murderer for a fancy prose style.

Jajaja, Lolita handler om det insestuøse forholdet mellom stefar og stedatter. Om en jente som får alt hun vil ha, bortsett fra det ene hun trenger. Men den handler også om å navigere mellom flere lag av virkeligheten. 

Humbert Humbert kaller han seg, fortellerstemmen og forføreren. Han er gal, men akkurat hvor gal han er, klarer jeg ikke å bestemme meg for. Og det er dét som gjør dette til tidenes hjernesnurr av en bok. Jeg stoler ikke på Humbert Humbert, selv om han i blant er likandes. En situasjon som var noe, har et par kapitler senere blitt til noe helt annet. Tilfeldighetene er kanskje ikke så tilfeldige, likevel.

Anbefales: Ja!
Tips: Les den på engelsk. Magisk, magisk, magisk.
Vær: Oppmerksom.
Inneholder: Gamle Europa møter nye Amerika. Et hint av krim. Litteraturreferanser.
For: Folk som leser, vel.
Stemning: Sommer. En gjedde som lurer i sivet.
Dette er ikke: En erotisk bok.
Følelsen jeg sitter igjen med: Folk er så skitne.


And the rest is rust and stardust.

16 kommentarer:

  1. Vet du hvorfor jeg liker bloggen din så godt? Fordi jeg alltid blir litt mer fornøyd med meg selv samtidig som jeg tenker at jeg kan få til det meste. Helt uten at du må oppføre deg som en paradise-deltager.

    Det er litt sånn: gjør det du liker og som gir deg glede, å utfordre seg selv er ikke noe som bare gjør vondt - det gjør veldig godt også, og det er lov å drite litt i alt annet, men noen ting må gjøres likevel (som å vaske klær eller handle mat) uten at det betyr at livet suger.

    Sånn får du via bloggen din meg til å føle meg. Det er jeg veldi takknemlig for. Kanskje får jeg plass til lolita på leselista i sommer, men jeg har i vært fall tatt mot til meg og meldt meg på mitt aller første halvmaraton. For å ta steget helt bort fra nybegynner-løper, liksom.

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes det er utrolig hyggelig at du tar deg tid til å si det! Blir jo helt rørt her jeg sitter. Tenker at det er nok paradiseblogger fra før. Og at til og med paradisedeltakere må vaske do i blant.

      Og hallo: Halvmaraton? Megagøy! Hvor? Når?

      Slett
    2. Oslo! Tenkte at det var best å begynne et sted der det er nok folk til at jeg slipper å bli overfokusert på meg selv og heller bare løpe så godt jeg kan. Megagøy og dødsskummelt.

      Slett
    3. Det kommer til å gå helt fint. Det gjelder bare å klare å holde sitt eget tempo, og ikke la seg gire opp av alle menneskene. Lurer selv på om jeg skal løpe halvmaraton eller 10km i Oslo. Klarer ikke å bestemme meg.

      Du er jo veldig tøff nå, da! Bakkeløping og halvmaraton og det som verre er! Imponerende!

      Slett
    4. Lille-t skriver akkurat det som jeg føler og tenker når jeg leser bloggen din, Siri! Alvorlig nå; du formidler så mye glede, livskvalitet og kunnskap. Jeg føler meg som en smårar stalker nå, men hei- hvis man tenker noe bra om andre, kan man like gjerne formidle det, ikke sant?!

      Slett
    5. Takk, Astri!

      Synes absolutt man skal si ifra når man liker noe. Ellers sier man jo bare ifra når man ikke liker noe, og det tror jeg ingen selvhjelpsguruer synes noe særlig om. Og jeg har foreløpig til gode å synes at noen oppfører seg stalkete. Ærlig talt, det er jo kjempegøy at du legger igjen kommentarer! Da kan vi bli litt kjent. Kjempefint!

      Slett
  2. Jeg har alltid hatt lyst til å lese den boka, kan hende jeg kaster meg i det snart. Jeg har bare sett filmatiseringen med Jeremy Irons - anbefales, siden den faktisk følger boka (har de sagt).

    SvarSlett
    Svar
    1. Har ikke sett hele filmen, bare noen klipp på youtube. Det jeg har sett ser veldig bra ut. Bortsett fra at Lolita selvfølgelig ser helt annerledes ut enn jeg hadde tenkt, og at Humbert er altfor kjekk.

      Slett
  3. Eg vart solgt ved en gjedde som lurer i sivet. Dette er mi sumar-på-brygga-bok!

    SvarSlett
    Svar
    1. Blir en foruroligende leseropplevelse. Lover.

      Slett
  4. Lolita er en fantastisk bok. Ubehaget man føler når man leser er fascinerende. Jeg greide ikke å se filmen fordi den ødela mine egne bilder. Presist beskrevet at man blir sittende igjen med inntrykk av at folk er skitne etter å ha lest boka. En bok som ga meg de samme følelsene, er Andrej Makines "Olga Arbélinas forbrytelse". Absolutt lesverdig, om man orker ubehaget.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den skal jeg sjekke ut. Om en stund. Må ha en pause fra dette her nå. Jeg synes ubehaget var mulig å holde ut, noe som gjorde hele opplevelsen enda mer foruroligende. Noen ganger synes jeg til og med Humbert var en helt ok pedofil! Skikkelig følelsesmessig snurr.

      Slett
  5. At eg ikkje har lese den!

    Du burde bli litteraturanmeldar, forresten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skriv den opp på leselista!

      DU burde bli litteraturanmelder.

      Slett
    2. Jammen eg kan berre lese! Så snart eg skal gjengje noko eg har lese, kortsluttar hjernen.

      Slett