Et kjempeløp av meg og mine lette bein i dag. Dette er nok det tøffeste motbakkeløpet jeg har løpt, men jeg må innrømme at jeg likte at det var langt. Langt og hardt. Nå skal det sies at jeg for første gang på det som føles som årevis, men som mest sannsynlig bare er et par måneder, klarte å disponere kreftene mine riktig. Det måtte selvfølgelig et motbakkeløp til.
Motbakkeløp løser alle problemer.
Dette gir ingen mening. Er for sliten.
Ser deg i morgen, Grefsenkollen opp.
Det var jo ikke akkurat en dårlig plassering, gratulerer! Du er supersprek, send over litt energi til meg, takk...!
SvarSlettDu er rå! Hurra!
SvarSlettFLINK.
SvarSlettTakk!
SvarSlettNå må jeg få påpeke at det kom både to småjenter OG en gammel dame før meg til toppen.
I dag har jeg valgt å ikke kjenne så nøye etter hvordan beina føles, og bare antar at de føles kjempebra.
Knallbra!! Og her "klager" jeg over et skarve 10km terrengløp som gikk litt mye oppover etter min smak?? Fysj for skam! ;-) Klasseseier og kun slått av en dame, totalt?? Du er dronninga i motbakke altså! Lykke til i dag!
SvarSlettÉn dame OG to jenter. Altså tre stykker, så jeg ble nummer fire. Men jeg var nok den gladeste på toppen!
SlettAlle løp er like vonde, enten de går oppover eller bortover. Ellers gjør man det feil. Det høres med andre ord ut som at du gjør det riktig! Hvis jeg er dronningen av motbakke, er du dronningen av statistikk og analyse.
Gratulerer med bra plassering! Hurra! (Skulle egentlig skrive en smiley, men så kom jeg på at utropstegn er tilstrekkelig.)
SvarSlett