Hun sov ikke om natta. Lå bare stille på sin side av senga og hørte på snorkene hans. I det hun var på vei mot noe som kunne kalles søvn, rev et grumsete snork henne tilbake til virkeligheten.
Noen netter holdt hun på å angripe han. Med kniv, kanskje. Hun kunne listet seg ut på kjøkkenet, hentet en av de nye knivene. En fra det eksklusive knivsettet de hadde fått av besteforeldrene hans til jul. Den middels store kniven han brukte til kyllingfiletene måtte være perfekt. Den kom til å gli inn mellom ribbeina hans uten motstand.
Selvfølgelig kom hun ikke til å hente noen kniv, eksklusiv eller ikke, hun var jo ikke helt sprø. Det nærmeste hun kom vold var å dytte han hardt i skulderen. Da snudde han seg over på siden og forble stille i nesten ti minutter, før en liten gurgling i halsen hans fortalte henne at det bare var å finne fram sov-i-ro-kulene, rulle dem til pølser, stikke dem så langt inn i øret som mulig, og holde dem på plass med fringrene til de hadde satt seg ordentlig fast. Bare de aller høyeste snorkene hans trengte gjennom voksbarrikaden, og det var tross alt ikke ofte han bød på den slags konserter. Kanskje én gang i uka. Én gang i uka må man regne med å sove dårlig, så det kunne hun tilgi han for.
Selv med voks i ørene fikk hun ikke sove. Hun visste jo at han lå der og bråkte, lagde kvalm, i søvne. At han kunne sove så godt, bare lukke øynene i det hodet traff puta, kanskje klappe henne kjærlig på hofta eller holde henne litt i hånda, og så sovne, mens hun lå der, med lukkete øyne som så alt, gjorde henne ulmende sint. "Du snorker," hadde hun sagt mange ganger. "Ja, jeg gjør det noen ganger når jeg ligger på ryggen," hadde han svart. "Du snorker alltid. På ryggen og på siden," sa hun. "Uffda, bruker du øreproppene dine?" spurte han. "Ja," svarte hun.
Å sove på sofaen i stua kunne nok løse noe. Den var myk og lang nok for henne. Han kom til å bli lei seg hvis hun flyttet ut på sofaen. Så hun gjorde det. Én natt tok hun med seg dyna og puta ut i stua. Han hadde ikke våknet, engang. Så hun la seg godt til rette på sofaen, krøllet dyna rundt seg og lå med hodet akkurat passe høyt. En halvmeter unna henne, men i et annet rom, lå han og sov. Hun pustet ut.
Så begynte hamsteren å løpe i hjulet sitt. Rundt og rundt. En liten pause. Nye runder i hjulet. Krafsing i matskåla. Hjulet spant igjen. Hun kløp seg selv i den tynne huden på undersiden av armen, for å la være å kaste fjernkontrollen på hamsterburet. Tre ganger pustet hun rolig inn og ut, før hun slo dyna til side, satte føttene i tøflene og tuslet bort til buret. Bestemt løftet hun hamsteren ut av hjulet og tok den med til sofaen. De kunne jo leke litt sammen, de to. De søvnløse.
Mens hun lå der ute på sofaen kunne hun lukte oppvasken fra kjøkkenet. Det var bare en popkornskål som sto skitten på kjøkkenbenken, men fra sofaen i stua var det for mye. En våt klesvask lå i vaskemaskinen på badet, klar til å henges opp. Hun visste at boblejakkene deres fortsatt hang i skapet i gangen, selv om de burde vært båret ned i boden for lenge siden. Så lenge hun bare lå der ute i stua, kunne hun like gjerne ta oppvasken, iallfall, det kunne jo ikke ta mer enn førti sekunder å gni over en ikeaskål og sette den i skapet.
Faktisk tok det nesten ett minutt, men det var fordi hun fant en bedre plass til skåla i skapet der saftflaskene og vinflaskene og drikkeflaskene de brukte på trening hadde sine faste plasser. Hun måtte ta ut en flaske med husholdningssaft, men det var like greit. Hun helte ut safta i vasken og la flaska i panteposen bak kjøkkendøra. Nå når hun likevel var oppe, kunne hun jo ta en titt på den klesvasken på badet.
Klesvasken hang til tørk og boblejakkene og vinterskoene deres lå klare i gangen. Hun skjønte at det var på tide å legge seg. I senga, eller iallfall under dyna, kunne man ikke regnes som en døgnvill tulling. Hun la seg på magen på sofaen, med ansiktet ned i puta. Skulle holde pusten i tretti sekunder, for noen folk sovnet av sånt. Etter tjuefem sekunder hørte hun at han snorket gjennom veggen.
Det var da hun skjønte at snorkinga hans ikke var problemet.
