Fy, Siri! Fy!

I dag gjorde jeg to store feil. For det første startet jeg i Kristinaløpets 10-kilometer. For det andre ga jeg meg aldri. 

Jeg visste at jeg ikke burde løpe løp i dag. Faktisk har jeg visst helt siden en avbrutt intervalløkt på tirsdag, at jeg ikke burde løpe 10 kilometer i dag. Denne uka har lårene vært av surdeig, og kroppen tilhørt en middels sprek 60-åring. 

Likevel stilte jeg opp på Kristinaløpet i dag. Fy, Siri! 

Så det gikk som det måtte gå. Jeg ville bryte etter én kilometer. "Ok, løp en grei 5 kilometer, da, og så står du av ved runding," tenkte jeg. Men så kom jeg jo til runding, etter hvert. Og da måtte jeg være ærlig med meg selv: det går ikke an å bryte en 10-kilometer. Ærlig talt.

Jeg har tenkt, og det er tre grunner til at lårene mine holder på å sprenge, og at jeg drømmer om en personlig massør om nettene: 

1. Noen tunge treningsuker.
2. Altfor mye rangling på kveldene.
3. En diett som i hovedsak består av saftis.

Nummer 2 og 3 er en direkte følge av at jeg er alene hjemme.

Når det er sagt, så er det bare en drøy uke siden jeg var i megaslag, så dette sitter ikke så dypt. Nå blir det tvangshviling i noen dager. I tillegg til litt flere brødskiver, og litt færre sun lollyer.

Så jeg gjorde som man gjør når man får seg en på trynet: jeg dro hjem til mamma.

Et bilde fra bedre tider, eller rettere sagt forrige uke. Løpesmilet er snart på plass igjen.

Foto: Heming Leira

Her kan du lese Kondis sin reportasje om St. Hansgaloppen.  Eller bare besøke kondis.no. 

Turist i egen by

Vært på omvisning på Slottet, spist Lollipop Spinn foran Johanne Dybwad, drukket fancy te, ruslet i parkene, trikket hit og trikket dit.

Det beste med Oslo er fortsatt Nordmarka.

Videobloggforsøk 6

Forlatt, dag 5

Den gærne naboen: Har han flyttet ut?

Jeg: Håper ikke det.

Den gærne naboen: Han hadde to veldig store sekker med seg.

Jeg: Ja.

Den gærne naboen: Og ski.

Jeg: Ja, han skulle til Alaska.

Den gærne naboen: Hvorfor det?

Jeg: Det er et høyt fjell der.

Den gærne naboen: Det høres ut som en dekkhistorie.

Jeg: Ja. 

Den gærne naboen: Det kan jo tyde på at han kommer tilbake.

Nei, du skal sitte på skuldra!

Du kan ikke være en del av sjørøverkostymet hvis du oppfører deg sånn.

Favoritter: tv-serier

Sons of Anarchy
The Wire
The Shield
The Sopranos
Dexter
Pride and Prejudice
True Blood
Girls
Game of Thrones
Twin Peaks
Arrested Development
Californication
Entourage
Firefly
Justified
Misfits
Sherlock
Deadwood
The Walking Dead

Forlatt, men ikke helt

Hallén

Papegøyen Bry groover til Shaggy

Melvin McFluffy øver på kommandoen "Løveklippen". 

Hallén har dratt. Han sa han skulle til Alaska, og at det kunne ta en måned eller to. Så da var det ingenting som stoppet meg fra å åpne en dyrehage. Geiter, fisker, fugler, pølsedyr, anakondaer, drager og enhjørninger er velkomne. Og hamstere, selvfølgelig.

Sommeren avsluttes med et dyreshow av de sjeldne, på tvers av art og rase. Snart blir jeg majestet kommer til å virke amatøraktig sammenlignet med den dyrepyramiden vi skal lage her på Zoo-Siri.

Trimmings uke 25

Mandag: 3000 meter på bane. 11:54.

Tirsdag: Rolig tur, 15 min spenst.

Onsdag: 12 km rolig tur.

Torsdag: 14 km rolig tur.

Fredag: joggings på morgenen og St.Hansgaloppen på kvelden.

Lørdag: Hvilings.

Søndag: 2 timers langtur.

Løpings: ca 80 km

Tid: 9 timer

Løpehumør: Megabra

Ukas bragd: Å klare å holde igjen på starten av St.Hansgaloppen

Ukas økt: St.Hansgaloppen 

Mandag løp jeg og Hallén 3000 meter på banen på NIH. Min 3000 meterpers er 11:31, satt i desember i fjor. Jeg tror det er tre grunner til at jeg ikke løp like fort på mandag: 1. Den 3 timers langturen jeg løp dagen før. 2. Aktivitetsdag på banen. Det spruta tredjeklassinger til alle kanter (jeg er selvfølgelig helt hensynsløs). 3. Vesentlig mindre banetrening. Den gangen løp jeg på bane minst én gang i uka.

For formen er der, om ikke rappheten i steget er det. Det beviste jeg for meg selv på St. Hansgaloppen på fredag. Herregud, det var en magisk løpsopplevelse. Jeg var så gira etterpå at det var umulig å sovne. Det prikka i beina, og jeg ble liggende med lukkede øyne og se på meg selv ta OL-gull på maraton (2 timer og 18 minutter løp jeg på). 

Dagen etter var jeg skikkelig sliten i kroppen og skral i beina. Verre enn jeg pleier å være etter en vanlig 10 kilometer. Jeg trakk derfor den slutningen at 14,5 kilometer er lenger enn 10 kilometer. Takk for meg.

På lørdag blir det høyst sannsynlig Kristinaløpet. 10 kilometer i en ok løype. Jeg har ingen planer om å lade opp veldig til løpet. Driver og trener ordentlig om dagen, veit du. Hvile kan man gjøre i Hellas, og perse kan man gjøre i høst. 

St. Hansgaloppen

St. Hansgaloppen går rundt Maridalsvannet, og er en 14,5 kilometer lang og kupert løype. Jeg er lommekjent. I går var det en stor fordel. For det første klarte jeg å holde igjen i starten, selv om det gikk nedover. Da er det ekstra lett å åpne for hardt. For det andre klarte jeg å kose meg skikkelig. 

Starten gikk nøyaktig klokka 22:00. Så samtidig som jeg vanligvis ser på detektimen/snører på lakkskoene/finner fram 90's hits fra spillelista/spiser pizza/ligger på sofaen og vurderer om jeg skal legge meg, løp jeg altså så fort jeg kunne rundt Maridalsvannet. Gjennom sommernatta.

Beina var lette og glade fra start, og selv om jeg selvfølgelig ble megasliten og hadde lyst til å amputere begge lårene i mål, hadde jeg til og med en liten spurt å gi på med da vi kom ut på fotballbanen ved Maridalen skole. At jeg i tillegg tok igjen en fyr på den siste kilometeren, er bare kronen på verket. Elsker å ta igjen fyrer. 

På klokka brukte jeg nøyaktig 1 time og 6 minutter. Resultatene kommer her etter hvert. 

Dette løpet er noe dere må prøve, folkens. Kribler det ikke alltid i beina når sommernatta brer seg over fjord og fjell? Det gjør det i mine. Og på St. Hansgaloppen kan vi løpe sammen, bli tatt tiden på av meget kompetente folk, og få Oslos beste vafler i mål. Det er til og med Pepsi Max.

I mål hadde jeg denne samtalen med meg selv:

Jeg: Du, dette målet om å løpe 10 kilometer på under 40 minutter?

Jeg: Ja?

Jeg: Jeg tror det kan gå.

Jeg: Jeg også. 

Og så fikk jeg én medalje og to vafler.

Oslo sett fra Grefsenkollen, bilde nummer 574.

Gå ut på kanten, da! Gå ut på kanten! sier han.

Hopp, da! Hopp, da! hører jeg.

Hei igjen, Oslo

Det lukter grill.

Videobloggforsøk 5

Mest hamster.

Ting som er gratis og bedre enn å sitte og stirre på at twitterfeeden oppdaterer seg

Slankeprogrammer. Det mest inspirerende jeg vet om i hele verden.

Kast ting. Hater ting.

Kos med dyr eller mat fugler.

Skriv en mail til noen, som ikke handler om jobb eller skole eller penger.

Gå eller løp.

Lag en liste over alt som er feil med livet ditt. 

Kast mer ting.

Gå på biblioteket. Les en klassiker eller ikke.

Ta en dukkert, selv om det er kaldt.

Rydd opp på skrivebordet ditt. Og da mener jeg det digitale skrivebordet.

Undersøk hvor mye et nytt batteri til smarttelefonen din koster, og forbann verden.

Gå ut selv om det regner. Uten paraply, men med fullt regntøy. Smil intenst til alle du møter. Med tenner.

Se en ny tv-serie. Anbefalinger kommer.

Lær deg å kaste en amerikansk fotball.

Sitt et sted du ikke pleier å sitte. På en annen stol, på soverommet, på gulvet i gangen.

Ta en lur.

Finn gode, morsomme, fine blogger. Fint å ha en mørk og kald novembermorgen. Del dem gjerne.

Last ned noen nye podkaster. Det finnes omtrent fire milliarder å velge mellom.

Fyll ut en av de tusen notatbøkene dine. Skriv feks en novelle der du får hevn for alt.

Google hjemstedet ditt sin historie.

Kle deg ut.

Sett opp et telt i stua.

Google "free things to do alone -forever".

Bruk pinsett til å dra ut ett og ett legghår.

Avfølg langrennsløpere som særskriver på twitter.

Ta et bilde av en bro og post det på instagram.

Finn ut hvordan det ordet du alltid har lurt på, faktisk skrives. Internett mener "involler", ordboka mener "innvoller". Livet er kaos.

Lag isbiter.

Lag en gif og send den til noen på facebook.

Sorter løpeskoene dine etter farge eller bruksområde.

Ring en venn eller ikke.

Finnes ikke Song for Eirabu 2 som e-bok?

Det kan jeg fikse. Må bare ofre en hamster.

Dette kan bli stygt.

Vi har allerede måttet innføre et håndtegn som betyr "jeg filmer".

Mosjonisme bedrevet i uke 24

Mandag: 7 km i moderat til høy fart. Pluss oppvarming. Ei lita joggetur på kvelden.

Tirsdag: 9 km rolig. 15 min spenst.

Onsdag: 12 km rolig.

Torsdag: 5 x 5 min i motbakke. 1 min pause. 

Fredag: Hvilings.

Lørdag: 9 km rolig. 15 min spenst.

Søndag: 3 timer langtur i Lillomarka.

Løpt: ca 80 km

Hvor: Bare i marka

Tid: 10 timer

Ukas bragd: spenst x 2 og dagens megalangtur

Denne uka har jeg bare løpt i marka. Jeg løper jo aller mest i marka til vanlig, også, men pleier å ta en tur eller tre på flatere asfalt. Denne uka har jeg kanskje løpt 5 kilometer på asfalt til sammen. Og det er klart at kilometerantallet må lide for det. Det er mye bakker i Lillomarka.

Sannheten er jo at jeg liker å løpe i skogen bedre enn jeg liker å løpe i byen. Dessuten tror jeg ikke det spiller noen rolle for meg akkurat nå. Det er lenge til jeg skal perse på mila, og 10 timer løping er 10 timer løping.

Etter langturen i dag.

Denne uka prøvde jeg med hell å innføre spensttreninga ordentlig. Jeg starter forsiktig, bare et kvarter av gangen med lett hopping og spretting, for å ikke ble helt utenomjordisk støl. Nå klarer jeg i det minste å gå normalt.

Til uka blir det helt sikkert St.Hansgaloppen på fredag. I tillegg vurderer jeg å løpe Salomon Trail Tour i morgen, men er foreløpig usikker.  Nå har det gått så bra, så lenge med denne løpinga mi, at jeg ikke trenger å be om trøbbel. Enten det er slitne lår eller vonde knær. 

"Begrens deg selv, frøken!" sier jeg strengt til meg selv.

Noen dager regner det. Selv om man har ferie.

Da må man krølle seg sammen under dyna, for radioen spiller skrukkete viser fra 60-tallet. Så drar man på seg ullsokkene sine og brygger en tekopp, før man tar på seg regntøy for å stelle urtehagen sin. Når man står der, i gummistøvler og puster den friske lufta, er det viktig å kjenne på harmonien i tilværelsen.

Neida.

Jeg holder på å kjede meg ihjæl.

Min bror, pensjonisten.

Dette er min yngste bror, ofte omtalt som Bror 2. Bjørn heter han.

Bror 2 har vært syk skikkelig lenge, men nå er han frisk. Det er jo bra, men det betyr også at han er i skikkelig dårlig form. Hvis Puls-Yngvar skulle målt den egentlige alderen hans, tør jeg ikke tenke på resultatet. Puls-Yngvar hadde begynt å grine, og Bror 2 kunne karret til seg minstepensjon.

Så Bror 2 har begynt å trene. Sammen med meg.

På mandag jogget vi i 20 minutter. I dag jogget vi i 20 minutter og tok én armheving. 

Mål: at han ikke dør av en livsstilssykdom.

Den forbanna sminkevideoen

Goodbye, mothafuckaaaas

Videobloggforsøk 4

Tirsdag

En kattunge som deiser fra ryggen til en hund.

Tips: motbakkeløping

Dette er generelle tips for løping i motbakke, og noen spesielle  tips for konkurranseløping i oppoverbakke. Jeg er selvfølgelig ikke en personlig trener, men jeg hadde ikke giddi å høre på en personlig trener med mindre enn fem motbakkeløp på samvittigheten.

1. Motbakkeløping er akkurat som all annen løping. Du skjønner det etter hvert.
2. Du blir bedre til å løpe flatt av å løpe i motbakke. 
3. Hvis du aldri har løpt ordentlig i motbakke før, er det lurt å løpe alene de første gangene. Da blir du kjent med ditt eget tempo, ikke noen andres.
4. Hvordan hadde du løpt denne bakken hvis du skulle slått om til 10-kilometerfart på toppen? spør jeg meg selv hvis jeg er usikker på om jeg løper for fort på starten av løp/trening.
5. Det er ingen skam å gå, men begynn å gå før du absolutt må. Da klarer du å begynne å løpe igjen når det blir flatere. Hvis det er bratt, kan det fort hende at gåing er raskere enn løping.
6. Ta kortere skritt i motbakke enn på flatmark. Akkurat hvor korte, er avhengig av akkurat hvor bratt. Det lærer du deg etterhvert, og blir noe du ikke tenker på i det hele tatt.
7. Øv på å løpe i overgangene, der helningene varierer: der flatmark bli motbakke, motbakke blir flatmark eller utforbakke, motbakke blir tilbrattere motbakke, osv. 
8. Kjenn løypa, iallfall avslutningen. Om du ikke kan teste løypa på forhånd, bør du gjøre research på hvordan avslutningen ser ut.
9. For du bør ha igjen krefter til en sluttspurt de siste tre minuttene av løpet.
10. Motbakkespurting ("75 m x 10") er fin rumpe- og spensttrening, men bør ikke være den eneste motbakketreninga du driver med.
11. Den beste treninga for motbakkeløp er å løpe langt i motbakke. Jeg liker å løpe intervall der dragene er ganske lange og pausene korte (det betyr at du trenger en lang motbakke. For eksempel et fjell. Eller Holmenkollen.) Da må man kjenne sitt eget tempo.
12. Det er stor forskjell på helninger og underlag i motbakkeløp. Grefsenkollen opp er noe helt annet enn Oslos bratteste, som er noe helt annet enn Skåla opp. Vit hva du må trene på.
13. Folk sprengåpner på motbakkeløp også. Vær smartere enn dem.
14. Hvis du har et par turer i en alpinbakke, skal det mye til for at du får deg en fæl overraskelse på løpsdagen. Det er selvfølgelig lov til å gå! Hvis du tror aggressiv gange i alpinbakke er dårlig trening, bør du ta en alvorsprat med pulsklokka di. 
15. Du kan godt lene deg litt framover når det er skikkelig bratt, men pass på at du retter deg opp igjen når bakken slaker ut.
16. Ofte er det flatt på toppen og de siste meterne inn til mål. Det er her de middelaldrende mennene setter inn støtet. Spesielt hvis du er jente og de har ligget i ryggen din hele veien. Da gjelder det å kunne svare.
17. Om du ikke er ærlig med noen andre om hvor godt trent du er, så bør du være ærlig med deg selv. Det er mye bedre å fullføre motbakkeøkta med stil, enn å få "pollenallergi" halvveis. (Noen har jo faktisk pollenallergi, så skjerp deg.)
18. Mange motbakkeløp går i det gateløpsfolket kaller "ulendt terreng". Her kan du stjele noen sekunder ved å ha riktig fottøy, og ved å ikke være en jævla pingle.
19. Du trenger ikke spy eller ligge i fosterstilling på toppen for at det skal ha vært en bra motbakketrening.
20. Det er ikke noe mer slitsomt å løpe motbakkeløp enn å løpe gateløp. Hvis du synes det, løper du gateløp feil.

Mine yndlingsøkter i motbakke:

6 x 4 minutter på vestsiden av Sognsvann, med Hallén jagende bak.

3 x Grefsenkleiva.

4 x 8 minutter fra Muselunden mot Grefsenkollen, to minutters nedoverjogging som pause.

20 - 30 minutter sammenhengende motbakke, for eksempel i traseen til Gaupekollen opp.

Løpetips for nybegynnere

Løpetips for viderekommende

15 år.

Hallén, meg og Didde. Siste dag i 10. klasse. Et mesterverk av Susanne.

Hva ville du sagt til deg selv som 15-åring? spør dr Phil. At alt kommer til å gå bra? At du er vakker akkurat som du er? At du er flink nok?

Nei.

Jeg ville sagt:

Lag dine egne grammatikkregler.

Vær forsiktig når du hopper ned fra balkongen den julinatta.

Du er ikke så flink som du tror.

Ingen av de voksne kommer til å skjerpe seg.

Første del av Hobbiten kommer på kino i 2012. I 3D.

Guttene blir kjekkere. Og snillere.

Skjønnlitteratur er viktigere enn faglitteratur. Men det vet du jo.

Disse krøllene blir borte av seg selv.

Ikke kast de gamle dagbøkene dine.

Kast den buksa. Ja, du vet hvilken jeg mener.

Men mest av alt har jeg lyst til å si:

High five!

Løpsplaner og trimmings uke 23

Mandag: Hvilings.

Tirsdag: Rett til værs.

Onsdag: Hvilings.

Torsdag: Hvilings.

Fredag: 10 km, rolig.

Lørdag: Langtur, 23 km.

Søndag: Hvilings.

Mer er det ikke å si om denne uka. Måtte hvile mellom motbakkeløpene, og etter motbakkeløpene. Og noen ganger må man rett og slett gjøre andre ting enn å løpe. Ikke så ofte, heldigvis.

Nå må jeg begynne å mosjonere igjen. Rett og slett fordi resten av løpsplanen for 2012 ser omtrent slik ut:

22. juni: St.Hansgaloppen rundt Maridalsvannet.

30. juni: Kristinaløpet, 10 km. 

3. juli: Fagervann opp.

7. august: Sellanrå opp.

11. september: Gaupekollen opp.

15. september: Birkebeinerløpet. Eller kanskje NM i orientering.

22. september: Halvmaraton, Oslo.

29. september: Oslos bratteste.

2. oktober: Skjennungstua opp. 

13. oktober: Furumomila. Eller kanskje Blodslitet. 

20. oktober: Hytteplanmila.

Hvis det går an å kalle mosjonsløp viktig i det hele tatt, så er det halvmaraton i Oslo og Hytteplanmila som er viktigst for meg. Det kan være greit å vite hvis jeg må gjøre noen endringer i planen. Og det må jeg jo, helt sikkert. Det betyr også at jeg vil og skal bruke tiden fram mot september til å bli litt bedre til å løpe.

For å bli litt bedre til å løpe skal jeg:

• Løpe, hvile og spise mye.
• Tøye og styrke meg litt.

Begynner med den løpinga i morra. 

Dagens Outfit

Fortsetter den sexy trenden.  Luftig og stilig på samme tid. Det er jo sommer. Et antrekk trenger ikke bestå av mer enn to plagg, så lenge man velger de riktige plaggene.

eat clean

Marit: Hei, du! Høyrer du meg? Hallo! Hallo!
Jeg: Hei.
Marit: Frukosttid!
Jeg: Ok. Hva vil du ha?
Marit: Kva har du?
Jeg: Havrefras?
Marit: Er dei fullkorn?
Jeg: ....Ja, 76 prosent.
Marit: Greitt. Og til dessert?
Jeg: En sun lolly med appelsinsmak?
Marit: Kva! Eg et ikkje sånt. Eg et berre raw and clean.
Jeg: En pæreskive, da?
Marit: Ok.

Godt skinn.

Jeg har gjort alt jeg hadde planer om å gjøre i sommerferien:

• Løpt tre motbakkeløp på rappen.
• Begynt på pære- og appelsinisdietten.
• Sett Cabin in the Woods, The Avengers og Prometheus.
• Funnet ut hvordan man får norske e-bøker over på Kindle.
• Tenkt på hva jeg skal bli når jeg blir stor, og besluttet å la tilfeldighetene ta den avgjørelsen for meg.
• Skremt Hallén skikkelig bra én gang. 
• Ryddet veien til senga, sånn at jeg slipper å klatre hver gang jeg skal legge meg. For det skal jeg jo ganske ofte.
• Lekt med minst én valp.

Jeg har også gjort noen ting som ikke sto på planen:

• Vurdert å lage en kollasj av Usain Bolts instagrambilder.
• Mistet diverse personlige eiendeler. (Mp3-spilleren min går under "personlig eiendel". Tenk hvis noen finner den og bare "hvem glemte igjen den lille, rosa musikkspilleren her? Den hadde mye Sisqo og ABBA på seg.")
• Blogget om mote.
• Lest Fotballfrue hver eneste dag.
• Vist puppene mine til en 10-åring. (Dette var i forbindelse med skifting etter et motbakkeløp. Men likevel. Hallén banket selvfølgelig dritten ut av den lille gutten.)

Til sammen er punktene på den siste delen av lista overveldende lesing. Det er helt tydelig at jeg holder på å gå ut av mitt gode skinn. Jeg er redd for at det hele kan resultere i flislegging av kjøkkenbenken og Norges hyppigst oppdaterte blogg.

Umoterapport: MTV Movie Awards

Bilde 1, bilde 2, bilde 3.

1. Fun: Buksene dine sitter så stramt at du ikke trenger bukseseler. De sitter faktisk så stramt at jeg kan se ballene dine.

2: Jackson Rathbone: Saturday Night Fever ringte. Den vil ha tilbake kostymene sine. Dessuten bør du kle deg mer etter kroppsfasongen din. 

3. Ezra Miller: Kjører hardt på den spirituelle trenden. Kanskje man trenger bønnekjede på MTV Movie Awards. Pluss for ballong.

Bilde 1, bilde 2, bilde 3.

4. Alexander Ludwig: Her er det en som har tilbrakt mye tid med vektene siden sist! Biceps or GTFO.

5. Channing Tatum: Bare drit i å kjøre den singlet-under-åpen-skjorte-greia. Det ser ut som banket opp kona di før du dro på BI, der du meldte deg på Paradise Hotel i lunsjen.

6. Dylan O'Brien: Vet ikke hvem dette er, men hvis jeg skal gjette, så er han en tenåringsgutt på 17.mai.

Bilde 1, bilde 2, bilde 3.

7. Logan Lerman: Mamma bestemte hva jeg skulle ha på meg, så da jeg kom ut av huset, dro jeg skjorta ut av buksa, kasta jakka, og dro ut skolissene mine. Men oppbretten på buksebeina lot jeg være. Det er så praktisk.

8. Martin Solveig: Trenger mer glitter. Og noe som klemmer ekkelt i halsen. Et slips eller en sløyfe eller noe sånt.

9. Oliver Cooper: Ler meg ihjæl. Nei.

Bilde 1, bilde 2, bilde 3.

10. Josh Hutcherson: En gang så jeg en delfin med hatt.

11. Wiz Khalifa: Chic tynn eller spiseforstyrret?

12: Dylan O'Brien igjen: Vet fortsatt ikke hvem det er.

(Beklager, det er dette som skjer når jeg slapper av.)

3/3: Rett til værs (Mellomkollen opp)

Hallén skulle dessverre løpe selv i dag, og jeg har jo ikke tid til å drive å ta bilder av meg selv. Derfor kan jeg bare by på enda et bilde fra Grefsenkollen opp. Smilet satt på ingen måte så løst i dag.

Min nye rekord opp til Mellomkollen er ca 27.15. Men det satt langt inne. I dag kjempet jeg mot meg selv hele veien. Med et par lår som ville sprengt en hvilken som helst ph-skala, måtte jeg gå mye mer enn jeg hadde trodd på forhånd. Samma det, egentlig, jeg slo jo den gamle rekorden! Og det med omtrent 45 sekunder.

Rett til værs var i år, som i fjor, et kjempefint løp. O-sko er perfekt fotbekledning, og det liker jeg jo. Folk er glade på start, og enda gladere i mål. En eim av fornøyd mosjonist hviler over Maridalsalpene nå når motbakkecupen endelig har kommet igang.

Oppsummering av Prosjekt 1000 høydemeter

På Mistbergløpet på lørdag følte jeg meg lett og sterk hele veien. Da jeg etter 2,5 kilometer fikk igang beina på Grefsenkollen opp på søndag, gikk det fort. Tiden der er jo også en "solid formbekreftelse", som pappa kaller det. Dermed var det vel ikke så merkelig at jeg på Rett til værs i kveld strevde meg et par slitne bein. Og selv om de var slitne, så leverte de jo varene på alle måter. Ny rekord på 3/3 motbakkeløp? Det er overveldende godkjent.

Høydepunkt: Den gode tiden på Grefsenkollen opp.

Gledelig overraskelse: Misbergløpet hadde en kjempebra løype.

Frister til gjentakelse: Tror jeg holder meg til to motbakkeløp på rad neste gang.

Lærdommer: Så mange at jeg må skrive et eget motbakkeløpstipsinnlegg.

Nå er jeg så sliten at jeg ikke klarer å stå samtidig som jeg steker pannekakene mine.

f-e-r-i-e

Denne busken hadde plutselig fått blomster. Uten å sende søknad til borettslaget.

Dagens sveis.

Spiser: Pæreis.
Drikker: Iste.
Leser: Song for Eirabu.
Ser på: The Shield, Skins, den siste episoden av Game of Thrones s2, Girls.
Hører på: Jack White - Blunderbuss.
Nyter: At det er sommerferie.
Gleder meg til: Rett til værs i kveld.

Videobloggforsøk 3

2/3: Grefsenkollen opp

Dette er meg. Neida, det er Eirik Gramstad, som vant hele greia.

Dagens lærdom: 1.Du må stille deg lenger fram i startfeltet, Siri. Ærlig talt.

2.Du er ikke så flink til å sette realistiske mål som det du tror du er.

I fjor løp jeg på 24:49. Det kan du lese om her, men ikke gidd det. Jeg tenkte at samme tid var et fint mål, dagen etter en fysisk utfordring som Mistbergløpet. 

I løpet av den første kilometeren tenker jeg at dette er nøyaktig sånn det skal føles å løpe det andre motbakkeløpet på rad. Beina har ikke så veldig lyst til det, men sier etter litt overbevisning, at ok, vi skal iallfall til toppen. Pusten får ikke så mye å jobbe med når beina griner på nesa (la det språklige bildet fare). Så da jeg kommer halvveis og Hallén står klar med kameraet, smiler jeg pent og vinker. Hallén mener jeg burde vært disket for sånn oppførsel. "Hvis du kan showe på den måten, er du ikke sliten nok!"

Men så skjer det noe. Det er omtrent to kilometer igjen, og jeg bestemmer meg for å iallfall ta den belieberen som tripper omtrent 20 meter foran meg. Så jeg setter opp farta. Og da sier beina at veit du hva, dette tåler vi. Vi liker det, til og med. Så jeg tar igjen resten av belieberne, også.

22:34 er min nye, offisielle rekord opp Grefsenkollen. Og det føles så bra! Over to minutter raskere enn i fjor! Den er til og med bedre enn min uoffisielle rekord på 23:07, som jeg trodde skulle stå til evig tid.

Resultater.
Matildes opplevelse opp, opp, opp Grefsenkollen.

Hva skjer med denne kroppen? 

Aner ikke, men jeg liker det.

Dette er faktisk meg. Jeg slo alle som er på dette bildet. Til og med meg selv!

Fra Mistbergløpet i går:  mistberglopet.no Jeg er hun med grorudpalma.

1/3: Mistbergløpet

Et kjempeløp av meg og mine lette bein i dag. Dette er nok det tøffeste motbakkeløpet jeg har løpt, men jeg må innrømme at jeg likte at det var langt. Langt og hardt. Nå skal det sies at jeg for første gang på det som føles som årevis, men som mest sannsynlig bare er et par måneder, klarte å disponere kreftene mine riktig. Det måtte selvfølgelig et motbakkeløp til.

Motbakkeløp løser alle problemer.

Dette gir ingen mening. Er for sliten.

Resultater.

Ser deg i morgen, Grefsenkollen opp.

1000 høydemeter

På Mistberget

På lørdag løper jeg Mistbergløpet. På søndag er det Grefsenkollen opp. På tirsdag blir det løp opp til Mellomkollen i Maridalen. Til sammen er det omtrent 1000 høydemeter, og en skikkelig utfordring.  Ett motbakkeløp er slitsomt. To på rad er skikkelig tungt. For en vanlig mosjonist som meg, kan tre motbakkeløp på fire dager være på grensa til dumt. 

For at det skal holde seg på grensa, og ikke tippe over, har jeg ikke mosjonert de to siste dagene. I dag skal jeg ta en liten joggetur. En flat en. Når jeg kommer til mål i morgen, skal jeg spise noe søtt med én eneste gang. Og så skal jeg spise matpakka mi når vi kommer ned til bilen. Resten av dagen skal jeg ligge på sofaen. Så skal jeg legge meg tidlig.

Mistbergløpet er nok det tøffeste av de tre løpene, rett og slett fordi det er det lengste. Grefsenkollen opp er det letteste, og på asfalt. Rett til værs, som Mellomkollen opp heter, er nok det jeg liker best. Det går på sti med noen kronglete partier, og er noen steder så bratt at jeg må gå, hvis jeg ikke husker feil.

Humør: Godt.

Mål: Debut i Mistbergløpet, så der er det vanskelig å si. På Grefsenkollen opp vil jeg være i nærheten av 24:49, som er det jeg løp på i fjor. På Rett til værs vil jeg være i nærheten av 28:00, som er den uoffisielle personlige rekorden min.

Usikkerhetsmoment: Bedre trent enn i fjor, men med dette tidskjemaet vil jeg være ganske sliten på startstreken til både Grefsenkollen opp og Rett til værs.

Hva kan jeg gjøre for at dette skal bli en suksess: Bite tenna sammen og henge meg på en middeladrende mann eller en seig løpemamma.

Pågangsmot: 10/10.